Forbereder ny kinodød

Flere norske kinoer må dø for at andre skal overleve. Godt over hundre småkinoer over hele landet får nå sin framtid vurdert. Dette går fram av en handlingsplan fra direktør Lene Løken i Kommunale Kinematografers Landsforbund.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

og BJØRN BRATTEN

- En kino som ligger helt alene, med én enslig sal, vil få problemer, sier Løken.

Av Norges 258 kinobedrifter hadde i fjor 125 mindre enn 10000 besøkende. Det er særlig disse Kommunale Kinematografers Landsforbund (KKL) nå vil vurdere framtida til.

- På sikt vil antall enheter bli redusert, men jeg har et håp om at vi fortsatt vil ha 200 kinoer i Norge om ti år, sier Løken.

Hun fastholder likevel at målet ikke er å legge ned, men å tilpasse seg ny konkurranse og gi publikum et bedre tilbud:

- Det kan godt tenkes at én ny og moderne kino vil gi et bedre tilbud enn det tre små gjør i dag.

Byfenomen

I sin handlingsplan, som er vedtatt av KKLs styre, maner Løken fram dystre framtidsutsikter for det norske kinosystemet. Hvis dagens utvikling får fortsette, frykter hun at «kino langt på vei blir et byfenomen her i landet».

Det er nemlig bare 12- 14 av de største norske kinobedriftene som går med overskudd, resten holdes i live av ren idealisme og mellom 30- 50 millioner kroner i årlig kommunal støtte.

- De minste kinoene får stadig dårligere økonomi, og det får kommunene også. Det går ut over kommunenes evne til å opprettholde kinodriften, sier Løken.

Gammel struktur

De minste kinoene er gjerne også sparsomt utstyrt, med lite innbydende saler og filmer som for lengst har mistet sin aktualitet.

- Dagens kinostruktur stammer fra 1920-åra. Med en skjerpet konkurranse om folks tid og oppmerksomhet, vil den bli vanskelig å opprettholde. Handlingsplanen er et forsøk på å gjøre noe med dette, i stedet for å sitte stille og vente på at noe skal skje.

For det som skjer er at stadig flere store og attraktive flerkinoer spretter opp. Bare i og omkring Oslo planlegges det fire nye kinosentre med en investeringsramme på til sammen nærmere 200 millioner kroner.

Flerbruk

Og det er nettopp flerbrukstanken som ligger bak et av forslagene Løken fremmer i sin handlingsplan. Hun ser for seg at småkinoene flyttes inn i samme hus som bibliotek, idrettshall eller konsert- og teatersaler, og at kinoer i samme distrikt samarbeider om filmrepertoar og administrasjon.

Men KKL-direktørens planer vil også innebære at flere kinoer blir lagt ned. Hun argumenterer for en sammenslåing av mindre kinoer til større enheter.

- Ulempen er klar: Noen må kjøre lenger for å komme på kino, men når de først kommer dit vil de få bedre stoler å sitte i og et bedre filmtilbud. Dette vil likevel opprettholde et desentralisert kinotilbud, og det er forutsetningen i alt vi gjør.

Og selv om Løken ikke tror det vil skje, er det klart at trusselen om at den såkalte filmleieavtalen snart vil forsvinne, danner et bakteppe for KKLs drastiske framtidsplaner.

Anke avvist

Konkurransetilsynet avviste i går KKLs anke og opprettholder dermed sitt vedtak fra i januar om å forby filmleieavtalen. Saken er nå oversendt planleggingsminister Bendik Rugaas, det er bare han som eventuellt kan bestemme at avtalen fortsatt får leve, med dispensasjon fra konkurranseloven.

Filmleieavtalen sikrer blant annet at småkinoene får leie film til faste priser, og hvis den oppheves fryktes det for en langt mer brutal kinodød i Norge.

- Jeg tror at politikerne vil se den kulturpolitiske verdien av avtalen, sier Løken.