Forberedte seg på duell med Rønning

MOSJØEN (Dagbladet): Politimannen Svend Morten Reinertsen trodde på et tidspunkt at drapstiltalte Dag Helge Rønning hadde oppdaget ham på øya Austbø. I noen angstfylte sekunder forberedte han seg på en duell med mannen.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

I et meget følelsesladd vitneprov ba Reinertsen herredsretten i Mosjøen om å dømme Rønning til strengest mulig straff.

Da grep dommeren, sorenskriver Svein Staurem, inn og avbrøt politimannens vitneprov.

Periodevis med gråten i halsen fortalte Reinertsen om politiaksjonen som utviklet seg til et mareritt, der to av hans nære kolleger mistet livet.
Det ble en redselsnatt, hvor også de andre som var med på aksjonen fryktet for sine liv.

Aksjonen

Etter politiets ankomst til Austbø, ble det etablert en base i forsamlingshuset på stedet, før seks mann dro ut på et observasjonsoppdrag.

Ingen av dem visste på det tidspunkt hvor drapstiltalte Dag Helge Rønning befant seg.
Gruppen ble delt i to da skarpskytteren Jens Berget skulle finne en observasjonspost.

Tre av mennene var med Berget, mens Sigurd Wang og Trond Kirkeby ble igjen for å evakuere folk fra lærerboligen.

Uhyggesfølelse

En stund seinere kom det melding om at mannen var observert utenfor huset sitt. De tre som hadde fulgt skarpskytteren, måtte trekke seg tilbake og begynte å småløpe langs veien.

Da fikk de se en person komme gående med et våpen liggende vannrett i hoftehøyde.

Artikkelen fortsetter under annonsen

- Synet ga meg en uhyggesfølelse. Jeg fikk et bestemt inntrykk av at han var ute på jakt, og jeg følte at det ikke var kråke han jaktet på, sier Reinertsen.

Han var livredd for at mannen med våpenet hadde sett dem.

- Det var en aura over ham som fikk det til å gå kaldt nedover ryggen min, sier Reinertsen.

Våpenmannen gikk mot lærerboligen hvor lensmann Sigurd Wang og lensmannsbetjent Trond Kirkeby befant seg. Politimannen Roger Andersen sendte flere advarsler til sine kolleger over radiosambandet, men han fikk ikke noe svar.

Skuddene

Våpenmannen forsvant i mørket ved lærerboligen, og kort tid etter hørte Reinertsens gruppe to skudd.

Roger Andersen gikk tilbake for å varsle skarpskytteren Jens Berget, mens Reinertsen og den lokale kjentmannen Trond Sørøy løp bort for å ta nøklene ut av Sørøys bil.

- Vi så for oss at mannen kunne bruke bilen til å dra rundt på øya og skyte folk, sier Reinertsen.

De skulle til å trekke seg tilbake til et gammelt hus like ved, da de snudde seg og på nytt fikk øye på drapsmannen.

- Det var nok engang en uhyggelig opplevelse, sier Reinertsen.

Gjemt bak det gamle huset, trodde han at de var oppdaget. Han regnet med at mannen ville komme fram ved et av de to hushjørnene.
- Sørøy la seg flat midt langs veggen, mens jeg stilte meg midtveis mellom hushjørnene, fem- seks meter fra veggen. Jeg stilte meg opp og ventet, og var forberedt på en duell med gjerningsmannen, sier Reinertsen.

Like etter så han drapsmannen på veien på andre siden av huset, og skjønte da at de likevel ikke var oppdaget.

Mannen forsvant i mørket, men tre- fire minutter seinere kom han tilbake samme vei mot lærerboligen. Da falt det tredje skuddet.

Løp over jorde

Reinertsen og Sørøy måtte ta seg til fots tilbake til basen i forsamlingshuset, blant annet ved å løpe over et åpent jorde.

- Det var en veldig hustrig løpetur. Nakkehårene sto rett ut, og jeg ventet at noe kunne skje hvert øyeblikk, men det skjedde ikke. Vi var helt utkjørte da vi kom over jordet, sier Reinertsen.

Det var han som seinere fant sine nære kolleger omkommet. I retten fortalte han at Trond Kirkeby lå på ryggen med beina mot lærerboligen, mens Sigurd Wang lå på magen med beina i motsatt retning.

- De hadde hodene i nærheten av hverandre, slik at de hadde aldri så lite kontakt med hverandre, sier Reinertsen.

Kirkeby hadde så store skader at han ikke var til å kjenne igjen. Men sin sjef, Sigurd Wang, kunne Reinertsen kjenne igjen.

- Jeg satte meg ned ved hodet hans, fant ut at det ikke var puls og kjente at dødsstivheten var inntrådt allerede. Jeg husker jeg strøk Sigurd over hodet, sir Reinertsen.