De visste hva Irans religiøse ledere sa til hverandre under gisselkrisa i Teheran i 1979.
De ga britene informasjon om hva Argentinas militære styrker ville foreta seg under Falklandskrigen.
Og de fersket libyske embetsmenn klappe seg selv på skuldrene etter å bombet et diskotek i Berlin i 1986.
Samtidig fikk de betalt av nettopp Iran, Argentina og Libya - og mange, mange flere - for å levere krypteringsteknologi som nettopp skulle holde slik informasjon hemmelig.
«Århundrets etterretningskupp»
Det ingen visste var at «de» besto av et topphemmelig samarbeid mellom den amerikanske etterretningstjenesten CIA og den vesttyske føderale etterretningstjenesten BND.
Nå avslører historiske CIA- og BND-dokumenter hvordan spiontjenestene infiltrerte et privat selskap, som ble stiftet av en svenske, og solgte rigget krypteringsteknologi til både venner og fiender.
Deretter delte CIA og BND både pengene og etterretningen mellom seg, skriver den amerikanske avisa Washington Post og den tyske kringkasteren ZDF.
I et av CIA-dokumentene blir operasjonen beskrevet som «århundrets etterretningskupp».
Les artikkelen gratis
Logg inn for å lese eldre artikler. Det koster ingenting, gir deg tilgang til arkivet vårt og sikrer deg en bedre brukeropplevelse.
Gå til innlogging medVi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.
Vi bryr oss om ditt personvern
Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.
Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger