Krigen i Ukraina:

Forbløffer eksperter

Den russiske presidenten vil ikke innrømme noen form for nederlag, og vi vet mindre om makta i Kreml nå enn under den kalde krigen, mener norsk ekspert.

FÅR KRITIKK: President Vladimir Putin blir utsatt for kritikk fra flere hold i Russland. Ekspert mener at han selv har godkjent denne kritikken. Foto: AP/NTB.
FÅR KRITIKK: President Vladimir Putin blir utsatt for kritikk fra flere hold i Russland. Ekspert mener at han selv har godkjent denne kritikken. Foto: AP/NTB. Vis mer
Publisert

Vladimir Putin gir sjelden intervjuer, og det er stor usikkerhet hvem han planlegger krigens videre utvikling sammen med. Mens den myteomspunne 69-åringen forsøker å gi uttrykk for at krigen i Ukraina går som planlagt, kommer det stadig flere kritiske stemmer som stiller spørsmål om hvor vellykket krigen i realiteten er.

Putin innrømmer ikke tap

- Putin vil ikke komme med noen innrømmelser om tap eller svakheter i krigen mot Ukraina. Uavhengig av hva som faktisk skjer på bakken, vil han hevde at de seirer på alle fronter. Putin vil aldri innrømme noe nederlag, sier professor i statsvitenskap ved Universitetet i Oslo, Janne Haaland Matlary.

KRITISK: Tidligere visepresident for Statsdumaen i Russland, Boris Nadezhdin, vekket oppsikt med sine uttalelser på direktesendt russisk TV. Video: TWITTER @JuliaDavisNews Vis mer

Etter gjenerobringen av tusenvis av kvadratkilometer og en rekke byer og tettsteder virker det som Ukraina har initiativet på slagmarken. Noen ukrainske embetsfolk snakker allerede om at seieren er innen rekkevidde.

Kreml setter dagsorden selv

Men kritikken fra Russland blir stadig sterkere mot krigens retorikk og faktiske hendelser.

Janne Haaland Matlary mener at Vladimir Putin ikke tar noen form for kritikk, og vil snu eventuell kritikk til sin fordel. . Foto: Morten Rakke
Janne Haaland Matlary mener at Vladimir Putin ikke tar noen form for kritikk, og vil snu eventuell kritikk til sin fordel. . Foto: Morten Rakke Vis mer

- Når noen nå har startet å kritisere Putin, gjør dette det mulig for andre kritikere å melde seg på. Jeg er overbevist om at Putin nå vil avlede oppmerksomheten til noe annet. Det er jo ingen fri presse i Russland, så regimet kan sette den dagsordenen som passer dem best, sier hun.

Putin får motbør fra flere hold. Både regjeringsmedlemmer, ledende kommentatorer og aviser kritiserer nå krigen i Ukraina. Det samme har skjedd på russisk statlig tv, NTV og Rossija 1, altså hans egne tilhengere.

- Det er jo spennende at det kommer kritikk i regimevennlige medier. Det forteller oss at man ikke har total kontroll fra toppen av maktbasen i Kreml. Så får vi se hvordan de reagerer på denne kritikken. Vi kan ikke utelukke at regimet rakner, men Putin har makten fysisk så det vil ikke være noe problem å slå hardt ned på dette hvis han vil, sier hun.

Putin styrer kritikken

At kritikken kommer på statlige TV-kanaler, at journalistene blir avhørt men ikke fengslet, bryter med tidligere praksis fra Vladimir Putin.

- Det er interessant, og viser at Putin vil at denne kritikken skal nå offentligheten. En mulighet er at de vil slippe ut litt av trykket fra kritikerene, og dette må nok også ses i sammenheng med at de ikke kan kontrollere alt som skrives i sosiale medier, sier Iver B. Neumann, russlandforsker og direktør ved forskningsinstituttet Fridtjof Nansens Institutt (FNI).

- Vil kritikken av Putins mislykkede krig mot Ukraina kunne føre til hans fall? Hvor mye kritikk tåler han?

- Det kan ingen svare på. Men vi kan anta at om det skjer noe slikt, skjer det raskt. Men ingen vet om det finnes noen som kan overta makta i Kreml. I det hele tatt vet vi mye mindre om hvem som er aktører nå enn vi gjorde under den kalde krigen, sier Matlary.

Iver B. Neumann mener også at bildet er langt mer uoversiktlig nå enn det var under den kalde krigen.

Iver B. Neumann. Foto: NTB.
Iver B. Neumann. Foto: NTB. Vis mer

- Da hadde man jo Politbyrået (Kommunistpartiets øverste organ) med sine klare maktstrukturer. Hvem som er hans nærmeste og hans eventuelle arvtager til makta i Kreml er langt mer usikkert, sier han.

Tidligere har han stått veldig nær forsvarsministeren Sergej Sjojgu, lederen av Russlands sikkerhetsråd Nikolaj Patrusjev og Sergej Narysjkin, lederen for SVR, Russlands etterretningstjeneste i utlandet.

MIDDELALDRENDE MENN: Det er usikkert hvem Putin har i sin innerste krets, men mye tyder på at han omgir seg med menn på hans egen alder. Foto: AFP/NTB.
MIDDELALDRENDE MENN: Det er usikkert hvem Putin har i sin innerste krets, men mye tyder på at han omgir seg med menn på hans egen alder. Foto: AFP/NTB. Vis mer

Putins middelaldrende menn

- Nikolaj Patrusjev framstår for meg som en mulig nummer to i Kreml. Uansett ser vi at Putin har begått den klassiske feilen å knytte til seg menn på sin egen alder. Hvis Putin skulle miste makta vil det bare være godt voksne menn med skrantende mental og fysisk helse som er i posisjon til å ta over. Han har ikke rekruttert yngre mennesker som kan stå for en langvarig løsning, sier Iver B. Neumann.

Janne Haaland Matlary tror at man nå mest sannsynlig går inn i en langvarig konflikt med Ukraina og Vesten, mye takket være et korrupt russisk militærvesen som har feilinformert Moskva.

Russiske soldater flykter

- Vi ser at russiske umotiverte soldater flykter i panikk eller overgir seg. Selv om den ukrainske hæren har framgang nå, er det langt igjen før hele Ukraina er befridd. De må også være i stand til å sikre områdene over tid, sier Matlary.

Hun fremholder at det i en militær offensiv er det nødvendig at styrkene får hvile hver 4-5 dag, og de må ikke gå fram for raskt hvis det ikke er nok påfyll av nye styrker til å sikre territoriet som tas i offensiven.

- Vi må også regne med russiske motangrep, i dag ble det rapportert om flyangrep. Men de siste dagers tap er meget oppsiktsvekkende likevel, sier Matlary.

Putin har så langt ikke valgt å gjennomføre full mobilisering i Russland. Det er også svært risikabelt å skulle trekke seg ut av Ukraina, ettersom militæret og befolkningen, begge forventer en form for seier.

RINSPISERER: Russlands president Vladimir Putin ser en militærparade i Moskva 9. mai 2022. Foto: Reuters/NTB.
RINSPISERER: Russlands president Vladimir Putin ser en militærparade i Moskva 9. mai 2022. Foto: Reuters/NTB. Vis mer

- Paradokset er at hvis Russland taper den konvensjonelle krigen, har de kjemiske våpen og atomvåpen. Om de vil bruke disse våpnene vet vi ikke, de har truet med dette tidligere som da Sverige og Finland sa de ville melde seg inn i Nato. Den gangen var det tomme trusler, sier hun.

Hun tror ikke det er sannsynlig at de vil anvende disse våpnene, da slik bruk vil føre til at Nato griper inn.

- Paradokset er at Putin ikke har noe å miste dersom han taper - hva gjør han da? Risikoen er der, selv om sannsynligheten for slik bruk ikke er stor, sier Matlary.

-I en tidlig fase av krigen sa du at det er viktig å gi Putin muligheten for en retrett uten at han tapte for mye ansikt. Hvordan ser du på den situasjonen nå?

- Nå har vi beveget oss forbi dette hensynet - Putin vil neppe ha et forhold igjen til Vesten. Massakrene og alle andre krigsforbrytelser gjør det umulig å stole på ham i noen som helst avtaler.

Hva gjør Putin?

- Men Ukraina må forholde seg til Putin på et eller annet tidspunkt. Og vesten må forholde seg til Russland i all tid framover - uansett styreform. Likevel består det reelle dilemmaet: hvis Putin ikke har noe å tape, hva gjør han da?

- Det er en risiko som øker med hans grad av tap - taper han på slagmarken, må dette kompenseres med andre virkemidler - og hvilke virkemidler har han da, spør Matlary retorisk.

- Hvilke alternativer har Putin i denne fasen av krigen?

- Han kan slå ned på kritikk, krige videre med mer bruk av fly og missiler, trekke krigføringen ut mest mulig mens effekten av stengte gasskraner kommer i Europa utover vinteren. Summen av dette tror jeg er at krigen er langt fra over, sier Janne Haaland Matlary.

Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer