Foto: Gorm Kallestad / NTB scanpix
Foto: Gorm Kallestad / NTB scanpixVis mer

Forbrukerrådet får gå til massesøksmål mot DNB

Forbrukerrådet går til massesøksmål mot DNB på vegne av 180.000 fondskunder, melder NRK.

Forbrukerrådet mener 180.000 kunder har betalt for en tjeneste de ikke har fått av kunder i tre aksjefond. Bakgrunnen for kravet er en påstand om at fondene er solgt og markedsført som aktivt forvaltede, men kun 12 prosent av DNB Norge-fondet var aktivt forvaltet, mener Forbrukerrådet. Banken har tilbakevist dette.

Oslo tingrett har nå besluttet at rådet får fremme massesøksmålet. DNB har mulighet til å anke denne avgjørelsen. Forbrukerrådets stevning ble sendt Oslo tingrett tirsdag 21. juni 2016.

DNB har solgt og markedsført tre aksjefond som aktivt forvaltede fond. Beregninger utført av Finanstilsynet og Norges Handelshøyskole viser derimot at fondene er passivt forvaltet.

I aktive forvaltede aksjefond forsøker et forvalterteam å lete opp aksjer som skal gi bedre avkastning enn børsindeksen.

Et indeksfond er et aksjefond der børsindeks er sammensatt av børsens aksjeselskaper og gir børsens gjennomsnittsavkastning.

DNBs påståtte aktive fond er seks ganger dyrere enn deres passivt forvaltede indeksfond. Forbrukerrådet mener at kundene har krav på å få tilbakebetalt prisdifferansen. DNB avviste alle kravene i februar.

Forbrukerrådet anslår at norske forbrukere årlig betaler 1,7 milliarder kroner mer enn nødvendig for fondssparing.

Indeksfond solgt og priset som aktivt forvaltede fond blir ofte kalt skapindeksfond.


DNB har nettopp mottatt konklusjonen fra Oslo tingrett og skal lese den og begrunnelsen før de konkluderer med hvordan de stiller seg til den.

– Dette gjelder jo ikke selve saken, men hvordan saken skal føres for retten. Det er et prosedyrespørsmål som må avklares. Der har Forbrukerrådet ønsket et gruppesøksmål, sier informasjonsdirektør Even Westerveld i DNB til NTB.

Han forklarer at DNBs alternativ er at selskapet sammen med Forbrukerrådet velger ut pilotkunder som representerer ulike kundesituasjoner.

– For eksempel de som sitter igjen med mer avkastning etter kostnader, og de som ikke har fått det i dette fondet. Og også forskjellen mellom kunder som har vært inne lenge og de som har vært inne kort, utdyper Westerveld.

DNB vil la resultatet av en slik pilotløsning gjelde for de andre kundene i den samme gruppen.

(NTB)

Saken oppdateres.