UROVEKKENDE: Forbrukerrådet ser tendensen til at kommuner som skal spare penger, sparer inn på eldrematen, og liker det dårlig. På bildet er desserten en 88 år gammel kvinne fikk servert i Tromsø denne uken, til høyre er fagdirektør Anne Kristine Vie i Forbrukerrådet.
UROVEKKENDE: Forbrukerrådet ser tendensen til at kommuner som skal spare penger, sparer inn på eldrematen, og liker det dårlig. På bildet er desserten en 88 år gammel kvinne fikk servert i Tromsø denne uken, til høyre er fagdirektør Anne Kristine Vie i Forbrukerrådet.Vis mer

Forbrukerrådet roper varsku om eldrematen: - Noe er alvorlig galt med prioriteringene i mange kommuner

Frykter at eldre underernæres når kommunene skal spare penger.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

(Dagbladet): I går skrev Dagbladet om den 88 år gamle mora til Gunn Brox i Tromsø, som fikk servert en dessertrett som datteren mente så ut som brunt vann med fortykningsmiddel i gjennom den kommunale hjemmetjenesten.

Saken har fått Forbrukerrådet til å reagere. De mener det er grunn til å rope varsku om matsituasjonen for eldre ved norske sykehjem, og frykter at situasjonen er enda verre for pasienter som får hjemkjørt mat.

- På sykehjem har man en viss kontroll med de som bor der. Den samme kontrollen har man ikke for folk som får maten hjemlevert, sier fagdirektør Anne Kristine Vie i Forbrukerrådet.

Eldre underernært I fjor undersøkte de matomsorgen ved sykehjem landet over, i forbindelse med rapporten «Apetitt på livet». Da måtte de ifølge Vie jobbe hardt for å finne sykehjem som framsto som gode eksempler. 

- Vårt inntrykk er at det ikke står bra nok til rundt omkring, sier Vie.

Det kan også 2009-tall fra Helsedirektoratet tyde på. De viser at inntil seksti prosent av eldre brukere av kommunenes tjenester er underernært eller står i fare for å bli det. Likevel frykter Forbrukerrådet at kommuner kutter i nettopp matbudsjettet til eldre når de skal spare penger.

Artikkelen fortsetter under annonsen

- Det er masse lovverk, forskrifter, håndbøker og kokebøker som gis ut, men til tross for det er det fortsatt en stor andel som er underernært, sier Vie. 

- Det viser at det er noe alvorlig galt med prioriteringene i mange av kommunene, sier hun.

Leder Arnt Steffensen i Kost- og ernæringsforbundet organiserer institusjonskokkene i Norge. Også han er bekymret for situasjonen. Uten at han kan slå fast at det har blitt verre de siste årene, er han sikker på at det ikke har blitt bedre.

I fjor - samme år som Forbrukerrådet leverte sin rapport - arrangerte Landbruks- og matdepartementet konklurransen «Gylne matøyeblikk» blant institusjoner i Norge for å sette lys på viktigheten av bra mat.

Nå må politikerne ta skrittet fra å snakke om problemstillingen til å gjøre noe med den, mener Steffensen.

- Det har aldri vært så mye snakk om temaet som i fjor, og derfor er det så overraskende når det dukker opp saker som den i Tromsø, sier han. 

Store forskjeller En gjennomgang gjort av Forbrukerrådet i fjor, viser at det er store forskjeller i hva kommunene bruker på mat til eldre. Noen steder kan en matrett koste over 150 kroner å produsere, mens i andre kommuner koster ikke maten mer enn 40 kroner.

Til tross for det, viser undersøkelser Forbrukerrådet har gjort at svært få klager på maten til kommunene. Det tror de skyldes dårlige klageordninger snarere enn at folk er fornøyde med maten.

En Norstat-undersøkelse fra i fjor viser dessuten at bare en av fem lokalpolitikere er opptatt av god matomsorg, og at kommunene altfor sjelden gjør egne undersøkelser for å kartlegge hva folk synes om maten som serveres.

Faktisk er det bare seks av ti kommuner som gjør jevnlige bruker- og pårørendeundersøkelser blant eldre, ifølge Forbrukerrådet. 

Rystet Førstelektor Heidi Aagaard ved Høgskolen i Østfold har forsket på eldre og deres forhold til maten de får på sykeheim. Hun er rystet av bildet av suppa som ble servert 88-åringen i Tromsø.

- Jeg ble skikkelig lei meg når jeg så det bildet. Desserten kan være med å gi ekstra kalorier i et måltid, og derfor er det viktig at den er apetittelig, sånn at de eldre faktisk spiser den, sier hun.

For å unngå underernæring av eldre, er det viktig med mat som er kaloritett og med høyt næringsinnhold. Det tviler hun på at desserten til Gunns mor var.

- En dame på 88 år, spiser ikke så veldig mye av gangen, og det betyr at maten må være rik på næringsinnhold. Hvis eldre ikke får dekket energibehovet sitt, betyr det at de kan bli underernærte, med alle de konsekvensene det får, sier Aagard.

Det kan føre til tap av muskelmasse, som igjen fører til at eldre blir svakere og mindre i stand til å ta vare på seg selv, noe som igjen koster kommunene og staten penger.

- Det er vanskelig å si hvor utbredt sånt som dette er, men det er uten tvil et varsko til kommunene om at man må tenke kvalitet og ikke bare pris, sier hun.

Det mener også Vie i Forbrukerrådet.

- Det er ikke gitt at kutt på matbudsjettet til de eldre gjør at det offentlige sparer penger. Reinnleggelser på sykehus på grunna v  underernæring er kostbart. I tillegg vil en god matomsorg ofte føre til at medisinbruken går ned, og at beboerne blir roligere og mer fornøyde, sier Vie.

Stor oppmerksomhet Byråd Gunhild Johansen (SV) i Tromsø er opptatt av problematikken, og synes episoden med suppa i Tromsø er beklagelig. Hun ble byråd i oktober i fjor, og var i utgangspunktet skeptisk til privatiseringen av matombringingen i byen, som ble vedtatt av forrige byråd.

- Det første jeg gjorde etter at jeg ble byråd i oktober, var derfor å besøke alle sykehjemmene, og det første jeg spør om er om de eldre er fornøyde med maten, for det synes jeg er veldig viktig, sier hun.

Hun lover at kommunen vil gjøre nærmere undersøkelser etter episoden, men understreker at dette er første gang hun har hørt om misnøyen.

- Tilbakemeldingen fra alle hold er at maten i Tromsø holder mål, men glipper kan såklart skje, og det er veldig beklagelig.

- Har dere jevnlige pårørende- og brukerundersøkelser for å undersøke dette?

- Det er ikke sånn at man må ha en spørreundersøkelse for å vite om folk er fornøyde med maten eller ikke. Det får pleierne tilbakemeldinger på hver dag, og enhetslederne vet at dette er noe vi er opptatt av, og ville sagt fra til meg om det hvis det var problemer.

- For alle som får maten brakt hjem er det kanskje ikke like enkelt å si fra?

- Nei, men menyen er akkurat den samme som vi har på sykehjemmene, så jeg vil tro at forskjellen ikke er så stor, sier byråden, som understreker at kommunen snart skal gjennomføre en bruker- og pårørendeundersøkelse som skal måle fornøydheten med maten også for hjemmeboende eldre.

 

 

Suppa som mamma fikk levert i dag. 8-9 rosiner og vann med litt fortykningsmiddel i. Og det er ikke et engangs tilfelle. En skam at de eldre skal få levert sånt skvip  ?

Posted by Gunn Brox on 29. februar 2016