FERRARI: Salget av luksusvarer opplever en dramatisk økning i Kina. Foto: AFP PHOTO / PETER PARKS/Scanpix
FERRARI: Salget av luksusvarer opplever en dramatisk økning i Kina. Foto: AFP PHOTO / PETER PARKS/ScanpixVis mer

Forbruket av luksusvarer eksploderer i Kina

Men luksusen skal helst ikke omtales mye offentlig.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Trengselen var som i en kø til en popkonsert eller til en populær nattklubb. Men det var en kø til motemerket Chanels varehus, der salget av nye veskemodeller skulle begynne denne morgenen i Hongkong. To unge, kvinnelige studenter forteller til nyhetsbyrået AFP at de har spart penger i over et år for å kjøpe nye luksusvesker.

Det meste øker i Kina, ikke minst forbruket. Det generelle forbruket, inkludert alle slags dagligvarer, ventes å vokse med 11 prosent årlig de neste fem årene, kunne ukemagasinet The Economist meddele for kort tid siden.

Andre forhold øker mer, kostnadene til utdanning øker med 16 prosent. Men ingenting fyker så raskt i været som forbruket av luksusvarer. Det vil øke med gjennomsnittlig 25 prosent årlig de neste fem årene.

Mercedes og Vuitton Mercedes, BMW og Porsche selges i stadig større antall. Kina er allerede veske- og tilbehørsprodusenten Louis Vuittons største marked. Da er selvsagt ikke alle de billige, ulovlige kopiutgavene regnet med.

I 2020 regnes Kina å stå for 19 prosent av verdens luksusforbruk, ifølge en rapport fra CLSA (Credit Lyonnais Securities Asia) som The Economist siterer.

Og det er bokstavelig talt bare halve sannheten. For 55 prosent av luksusvarene som kinesere kjøper, handles inn utenfor Folkerepublikkens grenser, dels på grunn av avgifter, dels på grunn av alle kopier og forfalskninger.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Inkluderer man det som handles i utlandet, vil kinesere i 2020 stå for 44 prosent av alt luksusforbruk i verden. Det er betydelig, men også problematisk.

For Kina er fortsatt styrt av et enerådende kommunistparti som hevder å være arbeidernes og de fattige bøndenes fremste forsvarere.

Statsministerens kone Derfor oppsto det problemer i 2007 da kona til statsminister Wen Jiabao, Zhang Peili, dukket opp på en utstilling av smykker, diamanter og gull i utkanten av Beijing.

Det var ikke overraskende at hun kom, for fru Zhang var i flere år visepresident i Kinas gullsmedforbund. Men hun kom i prat med en taiwansk utstiller som etter møtet med statsministerfruen, ivrig lot seg intervjue av en taiwansk radiostasjon.

Taiwaneren fortalte radioen at han anslo verdien av smykkene som fru Zhang hadde på seg da de møttes, til rundt 1,8 millioner kroner. Da ble det bråk, forteller Financial Times-journalisten Richard McGregor i boka «The Party - The secret world of China's communist rulers».

For ledernes luksus er et tabu i kinesiske medier. Taiwanerens uttalelser ble førstesidestoff på Taiwan og i Hongkong, men ble stoppet av Kinas sensur. Taiwanske bransjeforeninger rykket inn annonser der det het at mediene hadde forvrengt historien og beklaget overfor fru Zhang.

For statsminister Wen, alltid tilsynelatende omsorgsfull og forstående for sine landsmenns vansker, passer konas luksus dårlig.

Velstandsøkning Velstandsøkningen i Kina er ikke begrenset til en liten elite. Over 500 millioner mennesker er kommet ut av fattigdom, ifølge en rapport fra Verdensbanken i 2004, gjengitt i FN-organisasjonen UNDPs siste Human Development Report for Kina fra 2009/2010.

På 23 år, fra 1981 til 2004, sank antall innbyggere med inntekt på én dollar dagen eller mindre fra 652 millioner til 135 millioner, eller fra 65,2 til 10,4 prosent av befolkningen.

Men tallene er ikke helt sikre. Løftet man fattigdomsgrensen bare litt, til 1,25 dollar, fant Verdensbanken i 2005 at antall fattige i Kina var 254 millioner, nesten hver femte kineser. 251 millioner hadde i 2007 ikke sikker adgang til rent drikkevann.

Mange andre millioner er reelt fattige, men ikke regnet med. Migrantarbeiderne fra landet utgjør 153 millioner og står for mye tungt arbeid i byene. De tjener langt over fattigdomsgrensen, kanskje 15 dollar dagen. Det rekker likevel ikke så langt når husleie og dyre matvarer i byens butikker er betalt.

(NTB)

NYRIKE: Nyrike kinesere etterlikner vestlig forbruk. Foto: AFP PHOTO/ ED JONES/Scanpix
NYRIKE: Nyrike kinesere etterlikner vestlig forbruk. Foto: AFP PHOTO/ ED JONES/Scanpix Vis mer