Forbruksvekstog grønne skatter

Mange frykter for at vår samfunnsutvikling bærer galt avsted. Vi er bekymret for at vi står foran en menneskeskapt klimaendring, at vi endrer økologiske betinelser for artsmangfold og at vi tærer på ikke-fornybare ressurser. Observasjoner inkluderer en Østersjø som gror igjen, hull i ozonlaget, varme vintre, økende ørkenarealer, reduseerte regnskogsområder og El Nino regnstormer.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Publisert

En populær forklaring er at alt dette har sine røtter i en materiell forbruksvekst Den er lansert som en forklaring på hvorfor vintrene er særlig varme, eller særlig kalde; avhengig av gradestokken nærmest tastaturet til skribenten. Litt provoserende kan vi si at tre posisjoner har vært inntatt: Den første leiren mener at klimaendringer foreligger og at de er menneskeskapte. Den andre leiren mener at det ikke foreligger klimaendringer, men dersom det gjør det, er de i hvert fall ikke menneskeskapte. Den tredje leiren består av personer som uroes ved tilløpene til underligheter ved klimaet, men som ikke ønsker å trekke konklusjoner før ytterligere vitenskapelige undersøkelser foreligger.

Nedenfor skal jeg argumentere for at den sistnevnte gruppen inntar den mest interessant posisjonen, og i det følgende skal denne posisjonen utdypes, og jeg vil presentere hvilke handlingsregler den inspirerer til. Sammenhengen mellom forbruksvekst og klimaforholdene spesielt og miljøtilstanden generelt er kompleks. Økonomisk aktivitet leder til utslipp til luft av svoveldioksyd, karbonmonoksid- og dioksid, klorfluorkarbongasser og metan. Dette skapes av fossilt brensel, elektrisitetsgenerering og industriprosesser. Utslipp til jord og vann inkluderer tungmetaller som bly, kadmium og nikkel. Vi observerer ozonlagfortynning, karbondioksidøkninger i atmosfæren og høyere gjennomsnittstemperaturer. Det er legitimt å være alvorlig bekymret.

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer