Forbrytelser begått i krig

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

En 42 år gammel norsk-bosnier er i Oslo tingrett dømt til fem års fengsel for overgrep mot sivile serbere under krigen i Bosnia-Hercegovina i 1992. Mannen var tiltalt etter de nye krigsforbryterparagrafene i straffeloven som trådte i kraft i mars i år. Han ble dømt for elleve tilfeller av frihetsberøvelse og ett tilfelle av vold under avhør, men frikjent for voldtekt. Retten kom også til at det i dette konkrete tilfellet ikke var mulig å dømme mannen for forbrytelser mot menneskeheten. Norge hadde ikke slike lovbestemmelser da overgrepene skal ha skjedd, og retten mente i det i så tilfelle ville være å gi bestemmelsen tilbakevirkende kraft.

Aktor har allerede sagt at dommen vil bli anket. Også dommeren mener saken bør gå helt til topps, altså til høyesterett. Dette er åpenbart riktig fordi en endelig og rettskraftig dom vil fastsette grensene for hva som er krigsforbrytelser eller forbrytelser mot menneskeheten. Det haster med en slik avklaring, bl.a. fordi det pågår etterforskning av krigsforbrytelser som bl.a. skal ha skjedd i det tidligere Jugoslavia og Rwanda.

Domstolen er nøye med å fastslå at den har arbeidet uavhengig av norske eller utenlandske myndigheter. Det er sikkert riktig i den konkrete saken. Samtidig er saken en påminnelse om at rettferdighet er en verdi som skapes gjennom arbeid i flere ledd, og at domstolen bare er siste ledd i kjeden. Hvis påtalemyndigheten har en skjev profil på saker den velger å prosedere, hjelper det lite om domstolen følger lover og regler. Dessverre er det grunn til å minne om dette, fordi statsadvokaten

i Oslo har besluttet at krigsforbrytelser som kan være begått av en afghansk general som har asyl i Norge, ikke skal etterforskes. Det er grunn til å tro at generalen beskyttes fordi han har gitt verdifull informasjon til norske myndigheter. En slik forskjellsbehandling undergraver hele rettsvesenets troverdighet når det gjelder krigsforbrytelser.