Forbryternes skrekk

Fem av de tiltalte i NOKAS-saken risikerer forvaring, en tidsubestemt straff som i ytterste konsekvens kan bety livstid.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

STAVANGER (Dagbladet): Denne uka inntok en lita, vever kvinne på 71 år rettssalen på Forus, et par meter foran vitneboksen hvor NOKAS-tiltalte Ridvan Halimi forklarte seg. Jofrid Nygaard er én av flere rettspsykiatere som skal vurdere tre tiltalte i NOKAS-saken: Halimi, Toska og Thomas Thendrup. Disse - samt Schumann og Betew - risikerer å bli dømt til forvaring, dersom de anses som farlige for samfunnet.

Det regnes som helt nytt i Norge dersom ranskriminelle blir idømt denne typen straff - selv om ranet endte med at en politimann ble drept.

-  Innfør 30 år!

-  Jeg vil ikke uttale meg om NOKAS-saken. Men jeg syns det er et paradoks at forvaring på folkemunne og blant politikere er blitt lovens strengeste straff, sier Randi Rosenqvist, leder av rettsmedisinsk kommisjon, som kontrollerer rettspsykiaternes vurderinger, også i NOKAS-saken.

-  Forvaring er en veldig ubehagelig dom, fordi en ikke vet når den slutter. Før forvaring ble innført sa justkomiteen på stortinget at folk som har gjort spesielt gruoppvekkende ting skulle idømmes forvaring. 21 års fengsel var ikke nok. Men dersom Stortinget mener at folk som har gjort spesielt gruoppvekkende ting burde sitte inne veldig lenge, burde de heller øke strafferammen til 30 års fengsel. Alt annet er feigt, sier Rosenqvist.

Risikerer livstid

Forvaring ble innført i 2002, da sikringsdommen ble avviklet. Dersom en har krenket andres liv, helse og frihet samt at gjentakelsesfaren er stor, kan en bli dømt til forvaring. Dommene har helst rammet drapsmenn, sedelighetsforbrytere og ildspåsettere. Mest diskusjon har det skapt at forvaring - som sones i fengsel - ikke er tidsbestemt. Anses faren for gjentakelse stor, kan straffen forlenges, om den så overstiger rammen på 21 år. I praksis kan straffen bli livstid. -  Forvaring er mest hensiktsmessig der alternativet er kort straff, og det dreier seg om personer som åpenbart ikke er i stand til å planlegge og temme sine impulser, sier Rosenqvist.

-  For mye psykiatere

 NØDVENDIG?  Randi Rosenqvist setter spørsmålstegn ved den utstrakte bruken av rettspsykiatere. Her psykiater Jofrid Nygaard som skal vurdere NOKAS-tiltalte Ridvan Halimi.
NØDVENDIG? Randi Rosenqvist setter spørsmålstegn ved den utstrakte bruken av rettspsykiatere. Her psykiater Jofrid Nygaard som skal vurdere NOKAS-tiltalte Ridvan Halimi. Vis mer

Hun gir ett eksempel: Én mann med flere seksuelle overgrep på rullebladet er tatt for blotting. Trolig vil en forvaringsdom være mer egnet til å verne samfunnet enn en blotterdom.

Hun mener lovgiverne hopper bukk over en rekke problemer: Den innsatte vet ikke når han slipper ut, og vil ha vanskelig for å planlegge sin framtid. I stedet kan han risikere å bruke energien på årlige rettslige prøvinger av spørsmålet om løslatelse. Vet vi virkelig om en person er farlig for samfunnet om 17 eller 21 år?

-  Jeg ser med bekymring på at en del psykiatere er villig til å uttale seg om framtidig farlighet i langt større grad en jeg syns er nødvendig, sier Rosenqvist.

Hun viser til en fersk Høyesterettsdom der det stilles spørsmålstegn ved beviskraften i rettspsykiaternes vurderinger. Antall rettpsykiatere har økt de siste åra. Rosenqvist mener retten bør nøye seg med å bruke psykiatere der de vil ha svar på om tiltalte er psykotisk eller psykisk utviklingshemmet. I øvrige saker der forvaring vurderes, bør det holde med en vanlig personundersøkelse med «harda fakta» - om rulleblad og sosiale forhold. Rosenqvist mener forvaringsordningen sliter med et «grunnleggende filosofisk problem». En forvaringsdømt kan løslates etter minstetida, dersom han ikke lenger vurderes som farlig.

Snill nå?

-  Hvordan kan en bevise at en som sitter på forvaring er blitt snill? I dag vet man bare hvordan en kan dokumentere at en innsatt fortsatt er farlig. Å oppføre seg pent i fengslet, er ikke noe bevis for at man oppfører seg pent når man slipper ut. Men på hvilken annen måte, enn å oppføre seg pent, kan en forvaringsdømt slippe ut? spør Randi Rosenqvist.

TILTALT: Thomas Thendrup.
TILTALT: Metkel Betew.
TILTALT: Kjell Alrich Schumann.
KRITISK: Randi Rosenqvist, leder av rettsmedisinsk kommisjon.
TILTALT: David Toska.
TILTALT: Ridvan Halimi.