FORBUD: Franske matvarekjeder får ikke lenger lov til å kaste usolgt mat, men må gi den til veldedighet eller sørge for at den blir til dyrefor. Foto: Reuters / NTB scanpix
FORBUD: Franske matvarekjeder får ikke lenger lov til å kaste usolgt mat, men må gi den til veldedighet eller sørge for at den blir til dyrefor. Foto: Reuters / NTB scanpixVis mer

Forbud mot å kaste mat i Frankrike. Må donere spiselig mat til veldedighet eller sørge for at den blir dyrefôr

- Spennende prosjekt.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Frankrike har vedtatt en ny lov som forbyr de store matvarekjedene å destruere usolgte matvarer. Loven ble enstemmig vedtatt i den franske nasjonalforsamlingen torsdag, og den pålegger supermarkedene å donere usolgt men fortsatt spiselig mat til veldedighet, eller sørge for at kassert mat går til dyrefor.

Alle de store matvarekjedene i Frankrike må heretter inngå kontrakter med veldedige organisasjoner som skal formidle de usolgte matvarer til dem som trenger det. Hver franskmann kaster mellom 20 og 30 kilo mat i året, og til sammen blir dette mat for nærmere 170 milliarder kroner.

Den franske regjeringen har tatt mål av seg til å halvere mengden mat som kastes innen 2025. I Norge kastet vi i fjor i gjennomsnitt 46,3 kilo matvarer hver, til sammen 231.000 tonn mat til en verdi av rundt 12 milliarder kroner.

Bra tiltak - Vi syns dette er et veldig bra og spennende tiltak, men vi representerer hele matbransjen i Norge, og vi vet ikke hvordan alle ledd der stiller seg til en eventuell innføring av en slik ordning her til lands, sier kommunikasjonssjef Anne Marie Schrøder i Matvett AS til NTB.

Matvett eier og driver ForMat-prosjektet som skal bidra til å redusere matsvinnet i Norge med 25 prosent innen utløpet av 2015.

For to uker siden underskrev regjeringen og matbransjen en intensjonsavtale som innebærer at forbrukerne skal få bedre informasjon og hindre at store mengder mat havner i søppelkassa hvert år.

Samtidig er det ikke bare forbrukerne som kaster mat: Tidligere denne uka skrev Aftenposten om hvordan matindustrien, i grossistleddet og i butikkjedene, kasserer rundt 130.000 tonn mat i året. En hovedårsak er at frukt og grønnsaker ikke tilfredsstiller kundenes krav til utseende.

- Med intensjonsavtalen skal vi jobbe fram en mer forpliktende avtale som skal i mål om et år. Den vil si mye om hvordan vi skal finne de beste tiltakene. Ikke minst må vi finne den beste målingen av svinn, sier Schrøder.

- Sløsing De fire statsrådene som underskrev den norske avtalen, var fredag i statsråd, men har tidligere gjort det klart hva de syns om norsk matkasting:

- Det er en stor sløsing av edle produkter. Vi sparer både lommeboka og miljøet om vi klarer å redusere matsvinnet, sa klima- og miljøminister Tine Sundtoft (H).

Fiskeriminister Elisabeth Aspaker (H) sendte klar melding til sin næring:

- Næringa kan bli enda bedre på å bruke hele fisken, og lage bedre emballasje.

Matforskningsinstituttet Nofima er allerede i gang med utvikling av emballasje som bedre beskytter og bevarer maten. I følge dem er fire av de åtte viktigste grunnene til at forbrukerne kaster mat, knyttet til måten den er pakket inn på.

- Ulike matvarer trenger ulik emballasje, sier seniorforsker Marit Kvalvåg Pettersen, ansvarlig for et prosjekt der målet er redusert matkasting om et par år. Løsningen skal bli nyutviklede emballeringsteknologier som øker holdbarheten og forbedrer produktets kvalitet.

(NTB)