Forbud mot ansiktsslør

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Jenter med slør blir ført bak lyset, mener studieleder Lars Gule ved Høgskolen i Oslo. Han vil ha forbud mot niqab og andre former for ansiktstildekking ved alle universiteter og høyskoler i landet. Til Klassekampen sier han at jenter med slør ikke vil få seg jobb etter endt utdannelse. Dermed svikter lærestedene en av sine viktigste oppgaver, nemlig å forberede studentene til et yrkesliv.

Begrunnelsen er ellers den samme som førte til forbud mot ansiktsslør i videregående skoler i Oslo for noen måneder siden: Ansiktsslør gjør det umulig å kommunisere i undervisningen. Det er dessuten vanskelig å vite om en person med ansiktet tildekket er den hun gir seg ut for å være. Utdanningsdirektoratet ga skolene tillatelse til å innføre et forbud. Det bør også høyere utdanninger få.

Mens hijab er blitt mer populært blant muslimske jenter i Norge og i Europa, er niqab fortsatt sjeldent. Det er flere grunner til at bruk av hijab de seinere åra er blitt en trend, til og med mote. Det er resultatet både av et kollektivt press og et individuelt valg. Jenter sier de føler seg tryggere i skaut, og de slipper å bli stemplet som «hore» i sitt eget miljø. Det er også en form for tilbaketrekning fra et samfunn som ikke tar imot dem, ved å signalisere en annen tilhørighet. Men derfra til å ta i bruk heldekkende ansiktsslør er heldigvis et kvantesprang for de fleste.

Vi ønsker færrest mulig forbud og innskrenkninger på områder som berører ytringsfrihet og religionsfrihet, men det kan ikke være til hinder for å innfører praktiske regler som sikrer kommunikasjon og bevegelighet på studieplassen. En slik åpenhet kreves også i arbeidslivet av hensyn til kolleger og andre mennesker man må kommunisere med. Gule har trolig rett i at kvinner med niqab ikke vil få jobb. Dermed vil et slikt forbud både virke frigjørende og inkluderende. Alle studenter bør ha mulighet til å benytte seg av sin kunnskap og kompetanse etter studiene.