Forbud mot hijab

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Den europeiske menneskerettighetsdomstolen i Strasbourg ga torsdag Tyrkia medhold i at offentlige læresteder kan forby muslimske kvinner å bære hijab. Domstolens flertall mener man kan nedlegge et slikt forbud fordi det beskytter tyrkisk sekularitet, fordi det fremmer likestilling mellom kjønnene og demper uønsket religiøs påvirkning. Dommen legger åpenbart mer vekt på det tyrkiske samfunnets rett til å beskytte seg mot uønsket religiøs påvirkning enn på muslimske kvinners rett til å kle seg som de ønsker, ut fra personlige, politiske eller religiøse ønsker.

Saken ble reist av Leyla Sahin som i 1998 ble utestengt fra universitetet i Istanbul fordi hun nektet å følge forbudet. Hun studerte da medisin på femte året. Hun anklaget universitetet for å bryte alminnelige menneskerettigheter ved å tvinge henne til å velge mellom sin religion og sin rett til utdanning. Hun mente dessuten at forbudet mot å bruke det muslimske hodeplagget diskriminerte mellom troende og ikke-troende. Seint i fjor høst fikk hun aksept for å få saken vurdert i Strasbourg-domstolens øverste instans. Da hadde hun tapt både i tyrkisk høyesterett og i en lavere instans i Strasbourg.

Med 16 mot 1 stemme slår domstolen fast at universitetet verken har brutt konvensjonens bestemmelser om religions-, tanke- og trosfrihet eller hennes frie rett til utdanning. Domstolen avviser enstemmig anklagene om at universitetet har forbrutt seg mot ytringsfriheten, respekten for privatlivet og forbudet mot diskriminering.

Domstolen konkluderer med at et slikt forbud kan bli betraktet som «nødvendig i et demokratisk samfunn». Den belgiske dommeren som tok dissens, mener at bruk av hijab ikke er en trussel mot demokratiet. Snarere vil et forbud mot bruk av hijab være like fundamentalistisk som den fundamentalisme universitetets forbud er ment å forhindre. Vi er enig i dette. Tyrkias situasjon og historie er spesiell, men vi beskytter ikke sekularitet i alminnelighet ved å forby religiøse symboler og ytringer. Dommen kan bidra til å presse muslimske kvinner ut av lærestedene, istedenfor ved åpenhet å inkludere dem, og slik bidra til integrering og respekt.