Forbud mot spill

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Regjeringen vurderer å forby alle spilleautomater her i landet. Det vil være en naturlig konsekvens av en eventuell dom for traktatbrudd i EFTA-domstolen etter at Stortinget for tre år siden vedtok å gi staten ved Norsk Tipping monopol på pengespillautomater. Bakgrunnen for vedtaket var den eksplosjonsartede veksten i automatmarkedet. I løpet av tre år økte omsetningen fra ni milliarder kroner til over 40 milliarder. I kjølvannet kom tragediene, folk som spilte seg fra gård og grunn fordi de ble hekta på spillet.

Argumentasjonen for monopol var sosialpolitisk. Politikerne mente det statlige monopolet da kunne passere innenfor EØS-systemets markedsortodoksi. Men troen på det har fortatt seg. Ikke minst signaliserte Høyesterett at muligheten for å bli dømt var stor, da den tidligere i vinter besluttet å avvente EFTA-domstolens kjennelse før den selv tok opp saken. Tiltaket fra myndighetenes side hadde da også noe av hykleriet over seg. For de statlige automatene er like vanedannende som de private. Man kunne ha bedre kontroll over den økonomiske innsatsen, men poenget med spillene var jo fortsatt å lobbe folk for mest mulig penger. At inntekten så går til gode formål, gjør det ikke bedre.

Problemet med forbud er naturligvis at spillene da går under jorda og dukker opp i ulovlige miljøer. Forbudet mot brennevin i mellomkrigstida dannet jo grunnlag for livlig kriminell aktivitet. Dessuten vil det bli vanskelig å stanse spill på nettet, der det allerede øker sterkt.

Nordmenn er blant de mest spilleglade mennesker i verden. Troen på de store varp er nedlagt i oss. Noen hver bærer på drømmen om lettkjøpt, arbeidsfri gevinst. Ny teknologi har gjort spill lettere tilgjengelig for alle. I tillegg har vi en kultur rundt spill som gjør det høyverdig. Mange humanitære organisasjoner finansieres med spill, staten finansierer idrett og kultur på den måten, og viktige kulturinstitusjoner som NRK markedsfører spillene. Staten kunne ha vist større vilje til å komme overdrivelsene til livs, men har gjort lite for å dempe interessen. Hvis EFTA på denne bakgrunn ikke tror på de sosialpolitiske argumentene, er forbud det mest reinhårige grep for å få redusert spillegalskapen til et minimum.