Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Nyheter

Mer
Min side Logg ut

Forbudt insektmiddel funnet i mat over hele Europa

Forskere mener plantevernmiddelet klorpyrifos skader fostres hjerner og kan gi autisme. Amerikanske delstater vedtar forbud. Nå viser undersøkelser hvordan regelverket i Europa brytes på daglig basis og at uvitende forbrukere spiser giften.

SPRØYTEMIDLER: Plantevernmidler brukes blant annet for å hindre insekter fra å ødelegge avlingen. Men ofte sprer giften seg til jordsmonnet og mennesker. Personen og gården på bildet er ikke omtalt i denne saken. Foto: GARY KAZANJIAN/AP Ntb/Scanpix
SPRØYTEMIDLER: Plantevernmidler brukes blant annet for å hindre insekter fra å ødelegge avlingen. Men ofte sprer giften seg til jordsmonnet og mennesker. Personen og gården på bildet er ikke omtalt i denne saken. Foto: GARY KAZANJIAN/AP Ntb/Scanpix Vis mer

Klorpyrifos er giftig for dyr og mennesker. Forskere i flere land mener selv små mengder forårsaker hjerneskader hos barn. Mattilsynet i Norge slår fast at stoffet har vist potensiale for å påvirke utviklingen av nervesystemet hos fostre og barn.

Norge og åtte EU-land har enten forbudt eller ikke tillatt klorpyrifos i plantevernmidler.

På matbordet

Likevel viser undersøkelser utført av flere europeiske medier og Dagbladet i samarbeid at:

  • Mat med klorpyrifos på daglig basis havner i butikker og fruktkurver i Norge og resten av kontinentet,
  • Kontrollene og varslingssystemet som skal beskytte europeiske forbrukere forhindrer ikke at mat med rester av gift over grenseverdiene blir solgt og spist.

Undersøkelsene avslører også at klorpyrifos ble godkjent for bruk i EU basert på bare én enkelt studie om mulige skader på utvikling av nerveceller hos mennesker, i 1998. Studien ble gjort på oppdrag av produsenten. På tross av at studien er sterkt kritisert og oppfordringer fra EU, har avviser produsenten å levere en ny.

I høst skal EU avgjøre om klorpyrifos blir forbudt å bruke.

Dermed er drakampen igang mellom milliard-konsernene som produserer stoffet, miljøaktivister og forskningsmiljøer som har landet på helt ulike konklusjoner om skadevirkningene.

«Når du ser på hvordan barnet senere gjør det i skolen, ser du at jo mer klorpyrifos det er, jo verre går det.» Harvard-professor Philippe Grandjean

- Nervegift

- Klorpyrifos er en nervegift som påvirker overføringen av signaler mellom nerveceller. Tidligere var den gjengse oppfatningen at stoffet forsvant raskt fra omgivelsene og påvirket mennesker i liten grad, men etter hvert har man forstått hvor skadelig det er, sier professor Ketil Hylland på institutt for biovitenskap ved Universitet i Oslo.

PROFESSOR: Ketil Hylland ved Universitetet i Oslo. Foto: Privat
PROFESSOR: Ketil Hylland ved Universitetet i Oslo. Foto: Privat Vis mer

Hylland har arbeidet med miljøgifter og forurensing i vann i flere tiår. Han ledet Miljøgiftutvalget som avla rapport til statsråd Erik Solheim i 2010 og det siste året har han ledet forsøk med klorpyrifos på torsk.

- Vi ønsket å se hvordan stoffet påvirker både generell helse og adferd. Vi så at klorpyrifos helt klart påvirket nervesystemet til torsken. Så langt har vi ikke sett en endret atferd hos fisken, men det kunne måles i nervebanene, sier Hylland.

RAMMER TORSK: Det siste året har forskere testet klorpyrifos på torsk. Professor Ketil Hylland forteller at de så tydelige virkninger i nervesystemet til fisken. Her om bord skipper Trond Dalgårds båt som fisker etter skrei på utsiden av Senja i 2015. Foto: Cornelius Poppe / NTB scanpix
RAMMER TORSK: Det siste året har forskere testet klorpyrifos på torsk. Professor Ketil Hylland forteller at de så tydelige virkninger i nervesystemet til fisken. Her om bord skipper Trond Dalgårds båt som fisker etter skrei på utsiden av Senja i 2015. Foto: Cornelius Poppe / NTB scanpix Vis mer

Store landbrukseksportører som Spania, Italia, Polen, Laos og Kina har gitt grønt lys for stoffet. Og fordi de fleste landbruksvarer flyter fritt i Europa, og stadig flere av dem importeres fra andre deler av verden, finner alle europeiske forbrukere frukt og grønt med rester av klorpyrifos i butikkene sine.

- Så lenge det brukes i land vi importerer frukt og grønt fra, må vi også forvente at det kommer i maten vi spiser, sier Hylland.

- Hvor store er skadevirkningene fra klorpyrifos i Norge?

- Vi vet at stoffet også påvirker mennesker. Man skal huske på at det ikke er det eneste plantevernmiddelet som er giftig for nervesystemet og vi utsettes for flere slike samtidig. Så selv om de hver for seg har lave grenser for hva som er tillatt, får man i seg en del totalt og stoffene kan ha negative samspilleffekter, sier Hylland.

- Jeg synes i utgangspunktet klorpyrifos burde forbys. Så kan industrien protestere så mye de vil. Men det er mulig å dyrke mer økologisk eller finne andre løsninger, sier Hylland.

Slik brytes regelverket

For å beskytte europeiske borgere mot skadevirkninger av klorpyrifos har EU lenge hatt maksimumsgrenser for rester av stoffet på mat. Norge følger disse reglene, som ble ytterligere skjerpet i 2016 og håndheves av nasjonale og lokale mat-myndigheter.

I EU og EØS ble det påvist klorpyrifos i 3 371, tilsvarende 5,5 prosent, av totalt 76 200 prøver i 2016, ifølge tall fra Den europeiske myndighet for næringsmiddeltrygghet (EFSA). Blant stikkprøvene av frukt og grønt var andelen høyere, 6,2 prosent.

En halv prosent av prøvene, 366 stykker, inneholdt mer klorpyrifos enn det som er tillatt. Igjen var frukt overrepresentert.

Harvard-professor Philippe Grandjean er en av de fremste forskerne i verden på effekter av insekts- og plantevernmidler. Grandjean understreker at selv relativt små mengder klopyrifos har vist seg å være skadelig i flere studier.

- Urinprøver fra gravide har blitt målt, og når du ser på hvordan barnet senere gjør det i skolen, ser du at jo mer klorpyrifos det er, jo verre går det. Hvis du har den typen data, så må du bruke føre var-prinsippet, sier Grandjean.

Han har lang fartstid som rådgiver for danske helsemyndigheter og holder også et professorat ved Syddansk Universitet. I 2015 bidro Grandjean til en dokumentar på NRK om miljøgifter.

Han viser til at hjerneskader forbundet med klorpyrifos har blitt funnet ved den «laveste påvisbare dosen».

- Det betyr per definisjon at du ikke kan definere en dose som er tålelig for forbruk. Den dosen må være null, sier Grandjean.

I Norge, Sverige og Danmark ble det funnet 42 brudd på EU-grensene for klorpyrifos i 2016 og 2017, viser tall journalister i de tre landene har fått innsyn i. I et fåtall av gangene ble produktene trukket tilbake fra markedet.

25 ganger grensa i Norge

I Norge tar Mattilsynet over 1200 prøver av frukt og grønt som skal selges hvert år.

I følge rapporter Dagbladet har gått gjennom, fant tilsynet rester av klorpyrifos i 141 matvarer i 2015, 2016 og 2017. Det tilsvarer 3,5 prosent av maten som ble testet.

Fra 2015 til 2018 ble det også avdekket tolv brudd på EUs grenseverdier i prøvene, viser Dagbladets gjennomgang.

Ved en kontroll oppdaget Mattilsynet at bladpersille i Oslo importert fra Laos inneholdt 2,8 milligram klorpyrifos per kilo, som tilsvarte 56 ganger så mye av stoffet som tillatt.

Men kontrollmetodene gjør at gift-prøvene ikke altid hjelper.

LANGT OVER: Bladpersille testet i Oslo i 2015 fra Laos hadde 56 ganger mer klorpyrifos enn tillatt. Foto: Illustrasjonsbilde
LANGT OVER: Bladpersille testet i Oslo i 2015 fra Laos hadde 56 ganger mer klorpyrifos enn tillatt. Foto: Illustrasjonsbilde Vis mer

- Ved stikkprøver av fersk frukt, bær eller grønnsaker er ofte partiene allerede omsatt/spist når analyseresultatene fra denne kontrollen foreligger, skriver seniorrådgiver Ingunn Haarstad Gudmundsdottir, ved Mattilsynets seksjon for Fremmedstoffer og EØS til Dagbladet.

I fjor trakk en importør tilbake 160 kilo rosiner fra Pakistan fra markedet i Norge på grunn av for høyt innhold av klorpyrifos. Kunder ble anbefalt å kaste eller returnere posene i butikken.

Solgte helsefarlig ris

EUs varslingssystem RASFF (Rapid Alert System for Food and Feed), skal beskytte europeiske forbrukere mot giftig mat, blant annet mat med for mye plantevernmidler.

Salg av mat som inneholder mer klorpyrifos enn tillatt er et tilbakevendende problem. Dokumenter tilgjengelig på den offisielle nettsiden tilRASFF, viser at Østerrike i april 2018 varslet 19 andre land om et parti basmatiris fra Pakistan som også var importert i andre EU-land.

Partiet inneholdt klorpyrifos på et nivå som ble antatt å utgjøre en «alvorlig risiko for menneskers helse».

Risen ble deretter trukket tilbake fra markedet av importører i Østerrike, Tyskland og Nederland, ifølge en rapport publisert på EU-kommisjonens hjemmeside.

Men en en mer detaljert rapport hos RASFF viser at kontrollsystemet mest sannsynlig ikke stanset risen før den ble solgt til forbrukerne:

På tross av advarslene ble risen rapportert som solgt - og mest sannsynlig spist - i Sveits, Sverige, Tsjekkia, Slovakia, Ungarn og Italia.

Rapporten har ikke vært tilgjengelig via de offentlige nettsidene til RASFF-portalen, med ble utlevert etter en innsynsbegjæring.

- Hjerneskader og autisme

Under Obama-administrasjonen begynte arbeidet med å stanse bruk av klorpyrifos og en rekke andre sprøytemidler i amerikansk landbruk, men siden 2017 har president Donald Trump forhindret et føderalt forbud.

DOW CHEMICAL OG TRUMP: President Donald Trump gir pennen sin til Dow Chemicals styreleder og direktør, Andrew Liveris, etter at å ha signert en presidentordre. Rundt dem applauderer andre næringslivsledere. Foto: Pablo Martinez Monsivais/AP
DOW CHEMICAL OG TRUMP: President Donald Trump gir pennen sin til Dow Chemicals styreleder og direktør, Andrew Liveris, etter at å ha signert en presidentordre. Rundt dem applauderer andre næringslivsledere. Foto: Pablo Martinez Monsivais/AP Vis mer

Krav om et nasjonalt forbud fra miljøaktivister og fagforeninger har nå havnet i det amerikanske rettssystemet.

En studie publisert av forskere ved University of California i mars peker på en markant økning i risiko for hjerneskader eller autisme hos barn, dersom moren bodde innen 2000 meter av en åker som sprayes med klorpyrifos, ifølge studien.

California er USAs største produsent av mat og klorpyrifos har lenge vært brukt på over 50 planter.

Men i mai besluttet delstaten å fase ut stoffet raskt. Bønder ble bevilget penger til å finne alternativer. Fem andre delstater, Hawaii, Oregon, New York, Connecticut og New Jersey ligger an til å innføre tilsvarende forbud.

Canada innfører trolig et tilnærmet forbud snart.

VINRANKER: Californiae bannlyst bruk av klorpyrifos denne våren. Foto: Mark Audrey Gibson/REX
VINRANKER: Californiae bannlyst bruk av klorpyrifos denne våren. Foto: Mark Audrey Gibson/REX Vis mer

Studien fra California er ikke første gang forskere har slått alarm:

  • I 2016 fant danske forskere på oppdrag fra helsemyndighetene klorpyrifos i urinen til ni av ti barn og mødre de testet. Forskerne knyttet insektmiddelet til utviklingen av hyperaktivitet hos barn.
  • I Belgia fant forskere rester av klorpyrifos i urinen til samtlige av 258 skolebarn de testet i 2018.
  • Også studier i Sverige påviste klorpyrifos i urinen blant middelaldrende kvinner i 2013.

Dagbladet har, uten hell, forsøkt å finne tilsvarende studier i Norge.

ROUNDUP: Over hele verden arrangeres det protester mot Monsanto og og stoffet glyfosat - som også brukes i Norge. Video: NTB Scanpix/Kristoffer Løkås/Dagbladet TV Vis mer

Industri-finansiert forskning

EUs regelverk gjør at evalueringen av mulige helse- og miljøfarer for produkter som søker om godkjenning, i hovedsak er basert på studier betalt av produsentene selv.

Dagens tillatelse til å bruke klorpyrifos i EU ble gitt i 2005 og går ut 31. januar. Dow Chemical har vært den største produsenten av stoffet.

- Produsentens rolle er velkjent for det vitenskapelige samfunn. De nåværende vurderingene i EU av klorpyrifos er i stor grad basert på hundrevis av studier finansiert og innlevert av Dow, sier Axel Mie, førsteamanuensis ved Karolinska Instituttet i Stockholm.

Sammen med professor Christina Rudén ved Universitetet i Stockholm, som har miljøgifter som spesialitet og Grandjean startet Mie en vitenskapelig debatt om klorpyrifos fjor. De hevdet at data fra Dow Chemicals egen forskning tilbake i år 2000 faktisk viste at klorpyrifos påvirker utviklingen av lillehjernen hos rotter negativt. Disse funnene ble ikke presentert i forskningen som ble overlevert til EU.

Oppga ikke tilknytning

I et svar til Mie og kollegene avviste forskerne bak Dow Chemical-studien påstandene: De mente lavere vekt på rottehjernene skyldtes håndteringen før de blir målt, ikke klorpyrifos. De understreket videre at insektmidler med klorpyrifos har blitt grundig evaluert i flere år.

De viste også til flere forskningsrapporter om klorpyrifos, som ikke konkluderer med at det foreligger forbindelser mellom mengdene klorpyrifos som tillates innenfor regelverkene og lavere intelligens eller andre skader hos barn.

Debatten ble publisert i det vitenskapelige tidsskriftet Environmental Health.

Da artikkelen ble levert og trykket i mars i år, opplyste forskerne som forsvarte klorpyrifos ingen konkurrerende interesser. Men i en rettelse publisert to måneder senere, kom det for dagen at to av dem faktisk var ansatt hos Dow Chemical på tidspunktet for innlevering av artikkelen.

En gjennomgang Dagbladet har gjort, viser at flesteparten av studiene de henviste til i artikkelen sin også er finansiert eller støttet av Dow Chemical og Dow AgroSciences.

Avviser kritikk

Historisk har den største produsenten av klorpyrifos vært amerikanske Dow Chemical, som slo seg sammen med et annet selskap, Dupont og ble til DowDupont i 2017. Landbruksdivisjonen i DowDupont, ble kalt Corteva Agriscience, har nå tatt over klorpyrifos-produksjonen. Corteva har stått på egne bein siden 1. juni i år.

Corteva har fått en rekke spørsmål underveis i arbeidet med denne artikkelen. Blant annet om kritikken mot kjemikaliet de produserer og selger verden rundt. De er også spurt om hvorfor forskerne som var ansatt i Dow Chemical ikke oppga dette ved innlevering av artikkelen sin til Environmental Health.

Fra hovedkontoret i Johnston, Illinois i USA, svarte selskapet skriftlig:

- Klorpyrifos er et av de best undersøkte plantebeskyttelsesproduktene i verden og er for tiden registrert i rundt 100 land, inkludert USA, alle store amerikanske handelspartnere og i EU. Utforming av regelverk bør baseres på god vitenskap og data og følge en forutsigbar og åpen prosess. Bruk av klorpyrifos hviler på fem tiår med erfaring, helseovervåking av produksjonsarbeidere og utstyr. Og over 4 000 studier og rapporter som undersøker helse-, sikkerhet- og miljømessige aspekter ved produktet.

Dagbladet har også stilt spørsmål direkte til Corteva representanter i Norden. Blant annet om selskapet har delt all kunnskap det har om skadevirkningene av klorpyrifos med allmenheten.

- Ingen plantevernmidler er mer gjennomtestet. Det er tillatt i 79 land, skriver landansvarlig Lars G. Dinesen til Dagbladet, uten å besvare spørsmålene mer konkret.

Tvil om fornying

En kilde i EU-kommisjonen sier følgende om prosessen videre:

- Kommisjonen vil ikke gå videre med en fornyelse av tillatelsen, fordi de helsemessige bekymringene er veldig åpenbare.

NGO'en Pesticide Action Network Europe (PAN) bekrefter dette:

- Vi har hørt i korridorene at klorpyrifos ikke når opp til kriteriene for å kunne godkjennes.

Blant årsakene til skepsisen skal være manglende levering av nye studier fra produsenter om klorpyrifos skader på nerver.

Som en del av arbeidet med denne artikkelen, kan Le Monde avsløre hvordan det på 30 år bare har ligget én studie om temaet til grunn for godkjenningen av stoffet i EU.

- Vi kan bekrefte at under evalueringen av klorpyrifos i 2013 var den eneste tilgjengelige studien om skader på utviklingen av nerver fra 1998. Den hadde flere begrensninger, sier en talsperson til Le Monde.

Spania holdt kontakten med Dow i anledning arbeidet med godkjenning av klorpyrifos den gang. Da de ba om en ny rapport, fikk de blankt nei. Det står Corteva fortsatt fast på.

- Vi tror at en ny studie av skader på utviklingen av nerver er unødvendig. Informasjonen som er generert fra den opprinnelige studien, såvel som en ny om klorpyrifos-metyl, er tilstrekkelig til å konkludere med at det ikke er indikasjon på en ukjent mekanisme på det utviklende nervesystemet, skriver kommunikasjonsjef József Máté i Corteva i en e-post til Le Monde.

Hemmelighold om ny tillatelse

Representanter for landbruks-nasjonene Spania og Polen har utarbeidet en revurdering av stoffet for en eventuell godkjenning.

Hoveddelen av utkastet til revurdering ligger på hjemmesiden til Den europeiske myndighet for næringsmiddeltrygghet (EFSA). Det er på over tusen sider.

Men viktige deler av dokumentet, som forslag til konklusjon for EU, er sladdet av EFSA, som har jobben med å forberede avgjørelsen.

Klage

Professor i biologi og miljøvitenskap Thomas Backhaus ved Göteborgs universitet, sier at det tok langt tid før stoffet ble anerkjent som et av de «ille»

- Sammenlignet med glyfosat, det aktive stoffet i Roundup (et ugressmiddel som det siste året har fått skylden for kreft hos mennesker, red. anm.), har klorpyrifos fløyet under radaren. Slike insektsmidler påvirker alle utviklede dyr, inkludert mennesker, sier Backhus.

Århus-konvensjonen, vedtatt av FN i 1998, har vært bindende EU-lov siden 2003. Den sier at informasjon om utslipp til miljøet ikke må holdes tilbake med sikte på å beskytte kommersielle interesser.

FIKK INNSYN: Informasjon om glysofat og ugressmiddelet Roundup ble tidligere kjent offentlig av EU-retten. Foto: Regis Duvignau/REUTERS
FIKK INNSYN: Informasjon om glysofat og ugressmiddelet Roundup ble tidligere kjent offentlig av EU-retten. Foto: Regis Duvignau/REUTERS Vis mer

Det ble ble på nytt stadfestet i Den europeiske unions domstol i Luxembourg i mai i år. Da konkluderte retten med at informasjon om plantevernmiddelet glyfosat, kjent under produktnavnet Roundup, ikke kunne holdes tilbake for allmenheten av EFSA.

Med henvisning til glyfosat-dommen har journalister i arbeidet med denne artikkelen bedt om innsyn i forslaget til beslutning om klorpyrifos' framtid i EU. I skrivende stud har det ikke kommet svar.

Utforsk andre nettsteder fra Aller Media
Kode24 - nettavis om utvikling og koding Elbil24.no -  nyheter om elbil KK.no - Mote, interiør, og tips Sol.no - De viktigste nyheter fra nettsider i Norge Vi.no - Quiz, kryssord og nyttig informasjon Dinside.no - teknologi, økonomi og tester Se og Hør - Kjendis og underholdning Lommelegen.no - helse, symptomer og behandling