Forby ondskapen?

Skal demokratiet være så raust og åpent at det kan tillate organisasjoner som har til hensikt å rive ned demokratiet? Eller skal de forbys ved lov? Tre mord, begått av nynazister, har tent debatten om dette i Sverige.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Det latterlige som tidvis hviler over fjernsynsbilder med marsjerende nynazister er nå erstattet av uhygge. Uniformsskjortene, det kortklipte lyse håret, Hitler-luggen. Folk spør seg hvor gale de er, hvor mange de er, om barn og unge blir tiltrukket av disse gamle, uhyggelige symbolene og ikke minst hvorfor de gjør det - i et av verdens rikeste land.

  • Den 12. oktober ble fagforeningsmannen Björn Söderberg regelrett henrettet i sitt hjem utenfor Stockholm. Han åpnet døra og fikk seks skudd mot hodet. Bakgrunnen skal ha vært hevn mot at han avslørte at en person som var i ferd med å få innpass i en lokal fagforening var nynazist. Politiet har varetektsfengslet tre unge menn fra det nynazistiske miljøet. En av dem skal være en 23-årig direktørsønn, altså fra et såkalt godt hjem. I sommer ble to politimenn drept av kriminelle med tilknytning til det høyreekstreme miljøet.
  • Den kjente venstreradikale sangartisten Mikael Wiehe, som bokstavelig talt har viet sitt kunstnerliv til kamp mot rasisme og fascisme, ble i forrige uke utsatt for et bombeattentat. Han kom ikke til skade da en sprengladning eksploderte utenfor hans hjem i Malmö. Han var hjemme og hørte noen rope «Sieg Heil» da bomben gikk av. I juni kom en journalist som er kjent som aktiv antifascist, og hans åtte år gamle sønn levende fra et annet bombeattentat.
  • Hendelsene har skapt frykt og raseri. Hva har sviktet når unge mennesker i et av verdens rikeste og mest velutviklete samfunn kan hate så sterkt? Kan hvem som helst bli rammet av denne politiske volden? Har samfunnet god nok beredskap mot slike terrorgrupper?
  • Stadig flere tar til orde for å forby nazistiske organisasjoner. En meningsmåling som ble offentliggjort i Dagens Nyheter forrige helg viser at hele 69 prosent av de spurte er for at det innføres et et slikt forbud. Statsadvokaten i Malmö, Sven-Erik Alheim, sier: «Dersom ekstreme grupper utnytter vårt åpne samfunn, da må vi stenge noen dører.» Justisminister Laila Freivalds er mot et organisasjonsforbud, men antyder at et forbud mot «aktiv deltakelse i grupper som driver med kriminell virksomhet» kan være en mulighet.
  • La oss gå ut fra at dette er utsagn som skal møte kravene om handlekraft i en opphetet diskusjon. I Sverige, som i Norge, er både organisasjonsfriheten og ytringsfriheten grunnlovsfestet. Begge land har rikelig med lovparagrafer som rammer kriminelle handlinger. Det er et sentralt prinsipp i demokratiet at lovbrytere skal dømmes for sine gjerninger, ikke for sine meninger eller medlemskap. Fascisme og rasisme må bekjempes med argumenter og fornuft, ellers blir også hele vårt system ekstremismens offer. Som Mikael Wiehe synger i sangen «Valet»: «Fröna växer sakta under ytan. Dom trivs där det är fuktigt, mörkt och kallt.» Historien har dessuten vist at forsøk på å forby rasistiske ytringer eller organisasjoner ved lov virker mot sin hensikt.
  • Reportasjene fra Sverige har for øvrig dokumentert at nazistene blir færre, om enn farligere. Både for samfunn og borgere er det lettere å forsvare seg mot en åpen kriminell gruppe, som attpåtil uniformerer seg, enn mot snikende antidemokratiske strømninger som får stor utbredelse.
  • Som et tankevekkende apropos til den pågående debatten om nynazister i Sverige er det her i landet nettopp utgitt en bok om den borgerlige norske presses lefling med italiensk og tysk fascisme på 30-tallet, med Dagbladet som et hederlig unntak. Boka avdekker hvor lite toneangivende meningsdannere forsto av situasjonen i Europa og av årsakene til fascismens utbredelse. I dag vet vi alle mer om det, og bør være i stand til både å forebygge slike ideologiske utvekster og å straffe gjerninger som er sprunget ut av hat og galskap.