Førde var Ap’s KGB- kontakt i 20 år

Møtene var klarert på høyeste plan i Arbeiderpartiet og i Forsvaret

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

(Dagbladet): Førde fungerte som Ap’s bakkanal mellom Norge og Sovjetunionen, mellom vest og øst, i den kalde krigens tid. Utenriksminister Knut Frydenlund og forsvarsminister Thorvald Stoltenberg hadde klarert kontakten.


–Det er som en krimhistorie som dekker en meget spennende perioden i Einar Førdes liv. Hans rolle ble vurdert som politisk nødvendig. Men hvis omfanget av Førdes KGB-kontakt hadde blitt brettet ut den gangen, i det politiske klimaet som da hersket, kunne det ha blitt ødeleggende for Førde som politiker og for Ap. Men han kom seg politisk helskinnet gjennom denne perioden og ble jo parlamentarisk leder, sier forfatteren av biografien om Førde, Tor Obrestad, til Dagbladet.

Omfattende kontakt

–Boka tar en gang for alle livet av buskpratet om at Einar Førde hadde ikke-legitime kontakter med KGB. Han hadde en rolle som brubygger mellom øst og vest i en kald tid som var ønsket av dem som hadde ansvaret for utenriks- og sikkerhetspolitikk, som kan ha hatt stor betydning, sier mangeårig redaktør, nå daglig leder Thor Viksveen, til Dagbladet.

Han var en god venn av Førde og politisk sekretær for Knut Frydenlund i åra 1973–75.

At Førde i likhet med flere andre unge politikere fra 60-tallet og framover hadde møter med ansatte ved den sovjetiske ambassaden i Oslo, er godt kjent.

Men omfanget, og at kontaktene var registrert av landets utenriksminister og forsvarsminister, samt etterretningstjenesten, er nytt.

Ifølge Tor Obrestads biografi hadde Ap-politikeren gjennom hele sin stortings- og statsrådskarriere møter med KGB-agenter, i alt 50-60 møter.

KLARERT KONTAKT:  Einar Førde fungerte som Arbeiderpartiets bakkanal mellom Norge og Sovjet i den kalde krigens tid. Foto: Gorm Kallestad / SCANPIX
KLARERT KONTAKT: Einar Førde fungerte som Arbeiderpartiets bakkanal mellom Norge og Sovjet i den kalde krigens tid. Foto: Gorm Kallestad / SCANPIX Vis mer

Politiets overvåkingstjeneste (POT) registrerte Einar Førde for første gang i 1971 på grunn av kontakt med Evgenij Beljajev. I perioden 1976 til 1984 er Vladimir Sjisjin og Leonid Makarov Førdes primære kontakter.

Makarov, som ble utvist etter arrestasjonen av Treholt, møtte Førde regelmessig i seks-sju år. Førde hadde også kontakt med Aleksander Lopatin.

Fra siste del av 70-tallet hadde Førde rollen som et uformelt bindeledd mellom KGB-agentene, utenriksministeren og etterretningstjenesten. Han fikk råd av Trond Johannessen og orienterte tilbake.

Legitimt

Ifølge Førdes daværende kone Brit Fougner artet møtene seg slik at Johannessen sto utenfor døra til Førde, og så tok de seg turer i Østmarka.

–Kontakten med KGB-agentene var hele tida klarert oppover. Det ble sett på som en legitim og nødvendig del av utenrikspolitikken å ha slike kontakter østover, sier Obrestad.

Også da Willoch-regjeringa overtok, holdt Førde kontakten, da med Trond Johannessen som garantist. Statsministrene Odvar Nordli og Gro Harlem Brundtland visste trolig om Førdes rolle, men trengte ikke å kjenne til detaljer.

Viksveen, som har bistått Obrestad i arbeidet med biografien, fikk de tidligere KGB-agentene Leonid Makarov og Vladimir Sjisjin i tale.

Brubyggerrolle

–At Førde hadde kontakt med KGB-folk over mange år, var vel kjent. Men at kontaktene var så omfattende og hadde en slik regi, overrasket meg. Dette var ikke noe Einar gjorde for egen maskin. Han hadde en brubyggerrolle i en meget kald tid. Boka viser at Einar aldri gikk KGBs ærend. Han opererte helt og fullt i forståelse med norske myndigheter og Arbeiderpartiet. I ettertid kan det vise seg at han har spilt en viktig rolle for å avverge at konflikter er blitt satt på spissen, sier Viksveen.

Obrestad mener Førdes omfattende KGB-kontakt kunne blitt brukt mot ham og Ap dersom det hadde blitt kjent da det pågikk.

–Da Kåre Willoch i valgkampen i 1985 skremte og truet med at Einar Førde kunne bli utenriksminister, måtte Gro Harlem Brundtland gå ut å si at det ikke var aktuelt. At Førde var kvalifisert som utenriksminister, var det ingen tvil om. Men han hadde vært NATO-motstander og kom fra venstresida i utenrikspolitikken, noe Gro måtte ta hensyn til. Dessuten heftet jo vennskapet til Treholt og hans KGB-kontakt ved ham, sier Obrestad.

AVSLØRT: Dette bildet som riksadvokaten sendte ut i forbindelse med avsløringen av Arne Treholt i 1984 viser Treholt i samtale med de russiske agentene Gennadij Titov og Aleksandr Lopatin på gata i Wien i 1983. Vennskapet mellom Førde og Treholdt er viet stor plass i Obredstads biografi.