Førdes testamente

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
  • «Jeg tror på konflikter. Og det gjør jeg fordi jeg vet at alternativet til konflikter er møll.»

Dette er årgangstale fra Einar Førde. Den avtroppende kringkastingssjef elsker å framstå som en tøffing. Dessuten liker han å erte mediene ved å si at skapene i NRK inneholder skjeletter ingen har funnet. Sannsynligvis er det her snakk om Jahn Teigens skjelettdrakt fra Grand Prix, vel forvart i et skap i kostymeavdelingen.

  • Nå når status skal gjøres opp for hans 12-årige periode som sjef for NRK, er det ingen grunn til å være med på hans egen bygging av ettermæle. For det er en rekke konflikter Einar Førde har skygget unna. Det er store endringer han burde ha tatt fatt i langt tidligere, og hans rolle som sjefredaktør har vært for utydelig. Når han selv sier at NRK i hans tid har vært gjennom en gigantisk rasjonalisering, er det grunn til å spørre hvor den har foregått.
  • Nå er det ikke sikkert noen andre hadde klart det bedre. Å være NRK-sjef i den perioden statskringkasteren mistet sitt monopol, har nok ikke vært noen spøk.

Strategien har vært å være størst og dermed kunne forsvare lisensen. Det er et kontroversielt valg, fordi det innebærer en profil nær opp til de reklamefinansierte kanalene. I dette valget ligger NRKs vanskeligste utfordring, for hvem vil betale lisens til en kanal som er til forveksling lik reklamekanalene? På den annen side, hvem vil betale lisens til en kanal som er så smal og kulturorientert i sitt tilbud at bare en liten gruppe ser og lytter?

  • Dette er den balansegangen NRK må klare også i framtida. Enda vanskeligere blir det hvis Einar Førde får rett i sine tidligere spådommer om at lisensen kommer til å forsvinne. Da får hans etterfølger bruk for all sin politiske erfaring.
  • Eldre statsmenn pleier å bli svært opptatt av sitt ettermæle. Einar Førde har grunn til å være stolt over hva NRK har greid å opprettholde i hans tid. Førdes viktigste arv er at NRK i konkurransens, reklamens og privatiseringens tidsalder har klart seg bedre enn de fleste allmennkringkastingene i Europa. Det er ingen liten gave å bringe videre til sin etterfølger.