Fordommer bak hodeplagg-nekt

Hver femte bedriftsleder godtar ikke religiøse hodeplagg på jobben. Som oftest er det personlige holdninger som ligger bak.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Det er hovedkonklusjonen i en undersøkelse som Senteret Mot Etnisk Diskriminering (SMED) presenterte på et seminar i Høyres Hus i Oslo i dag.

I mars sendte senteret ut et spørreskjema til 300 bedrifter innen hotell-, dagligvare- og serveringsbransjen. 127 svarte, hvorav 26 bedrifter oppga at de ikke godtar religiøse hodeplagg på jobben. Blant dem som sier nei, er det bare én av tre som begrunner dette med uniformsplikt. Derimot var «De skal følge norske skikker» og «Det får være en grense» svar som gikk igjen.

Roser Plaza

- Dette viser at det er personlige synspunkter som styrer en negativ holdning til bruk av religiøst hodeplagg. Nettopp derfor trenger vi en debatt omkring dette, sier senterets daglige leder, Manuela Ramin-Osmundsen. Hun benytter samtidig anledningen til å rose direktøren for Plaza Hotell i Oslo, Anders Haavik. Hotellet har i vinter vært gjenstand for en bitter strid mellom ansatte som ønsker å gå med hodesjal og ledelsen som mener dette strider mot uniformsreglementet. Etter lang tids press fra likestillingsombud og innvandrerorganisasjoner snudde Haavik sist fredag og bestemte seg for å tillate bruk av hodesjal blant de ansatte.

SMED er overrasket over at så mange som 80 prosent av de som svarte var positive til muslimske hodesjal på jobb.

- På den annen side er det mye som tyder på at de som er mest negative ikke har svart på undersøkelsen, sier juridisk rådgiver i SMED, Astrid Flesland.

:OPPFORDRER<b/>-Jenter må fortelle om forskjellsbehandling, sier Manula Ramin-Osmundsen (høyre). Her sammen med juridisk rådgiver i SMED Astrid Flesland.