Foreldrene trenger klare grenser

Å få ris på baken er dypt krenkende.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Likestillings- og diskrimineringsombud Beate Gangås har blant annet ansvar for at ingen utsettes for diskriminering på grunnlag av alder. Nå bør hun se på lovverket som ikke gir barn klar nok beskyttelse fra foreldres vold.

En kjennelse fra Høyesterett fastslo for to år siden at det er lov til å bruke mild fysisk straff mot barn. Organisasjonen End Corporal Punishment var sjokkert og sendte brev til justisminister Knut Storberget. Det samme gjorde Barneombudet. Storberget lovte å ordne opp, men ham hørte vi ikke mer fra.

Etterpå har Salten tingrett frifunnet en mann for legemsfornærmelse under særdeles skjerpende omstendigheter mot sin sju år gamle stesønn, som han hadde dunket og klapset i hodet og tatt tak i håret på, samt truet med å helle såpe i guttens munn. Rettens flertall, meddommerne, tok ikke noen stilling til om dette var legemsfornærmelse, fordi de mente det var innenfor det foreldre må kunne gjøre i oppdragelsesøyemed.

Tidligere Frp-formann, og Stortingets visepresident, Carl I. Hagen og Ap-politiker Aslam Ahsan - som av alle ting er leder ved Ressurssenter for pakistanske barn - kalte sist uke ris på bar bak mild straff. Siden har Aslam Ahsan gjentatt at ris er \\"mild klaps\\" og mener barneombudet ikke kan sette seg over loven.

Men å få ris på baken er dypt krenkende. Slik avstraffelse kan også, til de gamle gubbenes orientering, være seksuelt motivert, føre til andre seksuelle overgrep, og blant mye annet skade barnets seksualitet.

Nå kan vi ikke lenger akseptere at tre tusen år gamle fyndord og ordtak skal være veileder i moderne barneoppdragelse. Vi ønsker ikke et samfunn basert på verdiene til religiøse fundamentalister som oppfordrer til vold, slik som Carl I. Hagen. Selv Bispemøtet lyttet til barneombud Reidar Hjermanns budskap og har nå tatt avstand fra alle former for vold og overgrep mot barn.

Nettdebattene de siste dagene har vist at det er skremmende mange som fortsatt godtar vold mot barn. En avstemning hos VG i forrige uke viste at hele 46,5 prosent godtok rising av barn.

Når jeg de siste dagene har lest gjennom en rekke kommentarer i debattene, merker jeg meg at det er \\"grensesetting\\" foreldre bruker som argument for å utøve vold mot barn. Jeg frykter at mange eksperter bidrar negativt i forhold til dette samfunnsproblemet som familievold er. Alt pratet om grensesetting kan fremme voldsbruk overfor barn, siden det handler om å kontrollere barnet.

I Sverige har en ny undersøkelse vist at vold mot barn i sosioøkonomisk bedrestilte, etnisk svenske familier nå er økende. Barnelege og professor Staffan Jansson, en av de ansvarlige for studien, mener at \\"grensesetting\\" kan være en forklaring.

Barnepsykolog Magne Raundalen er en fagperson som er kritisk til alt fokuset på grensesetting som vi har hatt de senere årene, og som han ser som en videreføring av gamle dagers hardhet overfor barn. Nå bør andre typer eksperter enn grensesettingsfundamentalister få formidle kunnskap om barn. Kanskje kan de minne oss på at oppdragelse handler mye om eksemplets makt.