- Foreldrene undervurderer det de har vært med på

I en ny undersøkelse meldte cirka 20 prosent av Utøya-foreldrene at de ikke fikk dekket sine behov for hjelp.

UNDERVURDERER: Grete Dyb, forsker ved Nasjonalt kunnskapsenter om vold og traumatisk stress (NKVTS), mener at Utøya-foreldrene undervurderer det de selv har vært med på. Foto: Anita Arntzen / Dagbladet.
UNDERVURDERER: Grete Dyb, forsker ved Nasjonalt kunnskapsenter om vold og traumatisk stress (NKVTS), mener at Utøya-foreldrene undervurderer det de selv har vært med på. Foto: Anita Arntzen / Dagbladet.Vis mer
Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

(Dagbladet): Nasjonalt kunnskapsenter om vold og traumatisk stress (NKVTS) startet høsten 2011 en omfattende studie om opplevelsene og reaksjonene til dem som var på Utøya 22. juli og deres foreldre. Andre intervjurunde er nå avsluttet, og de foreløpige resultatene er publisert.

Studien viser at mange ungdommer og foreldre fremdeles sliter med posttraumatiske reaksjoner, angst og depresjon.

Cirka 12 prosent av ungdommene som overlevde på Utøya oppga i andre intervjurunde at de ikke fikk dekket behovene de har for hjelp i dag. Blant foreldrene svarte cirka 20 prosent det samme.

- Jeg tror foreldrene har kviet seg for å ta imot og oppsøke hjelp. De setter ikke sine behov først, og tenker at de «bare» er pårørende, sier Grete Dyb i NKVTS til Dagbladet.

- En ekstrem opplevelse Når det gjelder opplevelsen av angst og depresjon, rapporterte over 40 prosent av foreldrene at de var mye plaget av ett eller flere symptomer i det første intervjuet. I det andre intervjuet er det cirka 30 prosent som rapporterer om slike plager.

- Foreldrene undervurderer det de selv har vært med på. De har sittet hjemme i flere timer og ventet på å få høre fra sine barn. Det er en ekstrem opplevelse, og for å si det litt brutalt var det helt tilfeldig hvilke barn som kom hjem. Mange foreldre skjønte at det bare var flaks at deres barn kom hjem, sier hun.

Cirka 60 prosent av ungdommene rapporterte at skolepresentasjonene deres hadde endret seg til det verre etter 22. juli 2011.

- Noen av foreldrene har opplevd å få hjem barn med skader og behov for rehabilitering. Mange av ungdommene har også mistet en nær venn, og familiene har også følt på dette. I tillegg opplever mange ungdommer store presentasjonsvansker i skolen, sier Dyb.

- Kan ha hatt behov for hjelp En av fem av de som var på Utøya rapporterer symptomer tilsvarende, eller på grensen til, posttraumatisk stresslidelse i den andre intervjurunden. Av foreldrene er det cirka en av fem som oppgir lignende symptomer.

- Det er også slik at foreldre i stor grad kan ha hatt behov for hjelp, det kan være hjelp til seg selv, søsken eller andre familiemedlemmer. Vi har spurt spesifikt om hva slags hjelp foreldrene savner, og holder på å analysere disse svarene nå, sier Dyb.

Cirka 40 prosent av ungdommene oppgir at de er mye plaget av minst én form for fysisk ubehag, som magesmerter, hodepine eller kraftløshet.

285 som var på Utøya og seks som var på landsiden takket ja til å delta i del to av undersøkelsen. 435 foreldre/omsorgsgivere deltok i studien enten ved å bli intervjuet eller ved å svare på et spørreskjema.