VERNER OM PAPPAPERMISJONEN: Etter den siste tidas debatt, vil stortingspolitikerne Guri Melby (V) Kari Elisabeth Kaski (SV) og Anette Trettebergstuen, (AP) ikke etterlate tvil om at de står opp for dagens fedrekvote. Foto: John Terje Pedersen/ Dagbladet
VERNER OM PAPPAPERMISJONEN: Etter den siste tidas debatt, vil stortingspolitikerne Guri Melby (V) Kari Elisabeth Kaski (SV) og Anette Trettebergstuen, (AP) ikke etterlate tvil om at de står opp for dagens fedrekvote. Foto: John Terje Pedersen/ DagbladetVis mer

Permisjonsordning:

- Foreldrepermisjonen er ingen belønning for å være gravid

Stortingsrepresentantene mener det er viktig å kjempe fedrenes kamp i debatten om foreldrepermisjon.

De siste ukene har dagens tredeling av foreldrepermisjonen skapt stor debatt. Stortingspolitikerne Anette Trettebergstuen, (AP), Guri Melby (V) og Kari Elisabeth Kaski (SV) har alle fulgt og deltatt i debatten siden et stort flertall på Stortinget stemte for endringen sist sommer.

Den tidvis betente debatten gjør at de tre politikerne nå vil vise at de står opp for pappapermisjonen, og med det berolige menn som bekymrer seg for om de kan miste dagens utvidelse av kvoten.

- Slapp av gutter, ingen skal røre deres 15 ukers pappapermisjon.

- Et sted må grensa gå

- Jeg er ikke overrasket over at det har blitt motstand, det er normalt når det skjer en endring. Det var også motstand den gangen det først ble innført, sier Melby.

Det er ikke bare i bare i sosiale medier at flere har uttrykt stor misnøye med den nye endringen. Også innad i flere partier, både i og utenfor regjeringen, er det motkrefter som ønsker større valgfrihet for familiene. Mens flere har beskyldt endringen for å uthule mødres permisjonstid, ønsker de tre å framheve at de mottar flest positive tilbakemeldinger for at de kjemper for fedres rett til å være hjemme med sine barn. Det er også en bred politisk enighet om dagens tredeling av permisjonen.

Det store engasjementet tror politikerne i stor grad har kommet fordi endringen til dagens ordning oppleves større enn den i utgangspunktet er. Det var i 2013 at Høyre og FrP-regjeringen gjorde om fedrekvoten fra 14 til 10 uker. Dagens endring dreier seg altså bare om ei uke mer enn det man hadde før 2013.

Melby mener derfor mye av dagens motstand i stor grad handler om en uenighet rundt pappapermisjonen generelt. Mange argumenterer også for at mor bør være hjemme et helt år, og da er det en helt annen debatt, mener hun. Andre problemer går på manglende barnehagedekning, sier hun og får støtte av de to stortingskollegene.

- Det er ikke sånn at innføringen av permisjonstida som er forbeholdt fedre, har fjernet permisjonstida fra mor. I takt med innføringen av pappapermisjon har også mor sin kvote blitt stadig lengre. Pappapermisjonen har vært en del av en total utvidelse, sier de tre representantene til Dagbladet.

- Ingen belønning for fødsel

Politikerne understreker at de nærmere 20 milliardene som brukes på foreldrepermisjon, er til fordi man mener det er til beste for barna. Men et så omfattende velferdsgode må også understøtte flere mål.

- Foreldrepermisjon er ingen belønning for å være gravid eller å ha gjennomgått en fødsel. Foreldrepermisjonen er innført fordi man mener det å få være hjemme med foreldrene sine det første året, er det beste for barnet, sier Tretteberg.

- Det er ikke sånn at innføringen av permisjonstiden som er forbeholdt fedre, har fjernet permisjonstiden fra mor, sier den tverrpolitiske trioen Guri Melby (t.v), Kari Elisabeth Kaski (i midten) og Anette Trettebergstuen (t.v). Foto: John Terje Pedersen/ Dagbladet
- Det er ikke sånn at innføringen av permisjonstiden som er forbeholdt fedre, har fjernet permisjonstiden fra mor, sier den tverrpolitiske trioen Guri Melby (t.v), Kari Elisabeth Kaski (i midten) og Anette Trettebergstuen (t.v). Foto: John Terje Pedersen/ Dagbladet Vis mer

Melby minner også om at ingen andre land har en så gullkantet ordning som Norge, og at man ikke skal lengre enn 20-25 år tilbake før det også var helt andre tilstander her til lands.

- Et sted må grensa gå for hva staten skal betale for. Vi kan ikke gi mer enn et år i betalt foreldrepermisjon. Dette er et velferdsgode som man også kan velge å ikke benytte seg av.

Politikerne mener mange menn ikke har det forhandlingskortet de burde hatt i møte med samfunnets normer omkring pappapermisjon, og at tiltaket også er en del av likestillingskampen som skal ivareta både menn og kvinner i arbeidslivet.

- Når det er en like stor forventning om at menn blir borte etter at de får barn, som kvinner, da er det likestilling på denne fronten, sier Kvibe.

Trettebergstuen legger også til at statistikken viser at fedre vil ha pappaperm, og at de tar ut den delen de får tildelt - verken mer eller mindre. Det mener hun har flere årsaker, både far og mors holdninger, men også arbeidsgiveres holdninger, som ikke legger til rette for at fedre kan bli borte i pappapermisjon. For kvinner er dette ofte annerledes, mener hun.

- Samfunnets holdninger er i stor grad fortsatt innrettet på at det er mor som skal ha omsorg- og forsørgerrollen. Vi tror vi velger fritt, men det gjør vi ikke, vi velger etter samfunnets normer. Fars handlingsmønster følger altså det som er normen. Mor ser på permisjonen som sin egen, og det gjør også arbeidsgivere. Derfor trenger far at vi står opp for hans rettighet til å ha denne egne kvoten.

- Ikke et problem for ammingen

Mye av debatten i sosiale medier og i leserinnlegg i avisene, går på mors mulighet til å følge nasjonale ammeråd dersom hun går tilbake i jobb etter endt mammapermisjon. Representantene understreker at dagens ordning ikke er ødeleggende for mødres mulighet til å følge Helsedirektoratets anbefaling med fullamming i seks måneder, for deretter å fortsette med amming gjennom barnets første leveår.

- Ordningen er ikke motstridende her. Dersom du vil være hjemme og fullamme i seks måneder, så kan du det. Mødre kan være hjemme med full lønn i sju måneder, og med 80 % i nesten ni md. Kombineres dette med ferie, kan mor bli hjemme i hele 10 md., forklarer den tverrpolitiske trioen.

Politikerne, som alle selv er småbarnsmødre eller kommende mødre, etterlyser at helsemyndighetene, helsesykepleiere og andre instanser med kunnskap på feltet kommer mer på banen i debatten. Slik kan man lette på bekymringer nybakte mødre har rundt amming og arbeidsliv. Mødre trenger ikke slutte med amming fordi de begynner på arbeid, men ammingen må suppleres med andre måltider, som også følger myndighetenes råd, mener de.

- I tillegg finnes det lovpålagte ordninger som gjør at man kan begynne seinere eller slutte tidligere på arbeid, og flere bør benytte seg av disse. Det er også snakk om ganske få måneder, så kanskje det også er mulig med bedre tilrettelegging fra arbeidsgiver. Det bør man undersøke, sier de, og legger til at det godt kan være at det også bør ses på mulige endringer for å få tilretteleggingen til å fungere bedre.

Heller enn å strupe fedrenes permisjon, etterlyser politikerne mer forskning som går i dybden på problemene. Viktige emner mener de er hvorfor mange kvinner slutter med amming rundt seks md., selv om de ikke begynner i jobb, og årsaker til at menn ikke tar ut større del av fedrekvoten enn det som er lovpålagt.

Ønsker evaluering velkommen

Innad i flere parter viskes det nå om omkamp framover mot vårens landsmøter, og i KrF er det ytret ønske om en evaluering av dagens tredeling. Melby ønsker en evaluering på sikt velkommen, men mener det vil være altfor tidlig å gjennomføre dette etter drøye seks måneder.

- Dersom en seinere evaluering skulle vise noe annet skal jeg være den første til å innrømme feilen, legger hun til.

Kaski understreker imidlertid at Høyre og Frp's endring av foreldrepermisjonen i 2013 var nettopp en evaluering av denne ordningen.

- Da fedrene fikk redusert sin del, kunne man se at de ikke tok ut en større del av fellesperioden. Dette viste at samfunnet ikke klarer å håndtere dette uten politiske føringer. Når Høyre støttet Venstres forslag til endringen, var det med utgangspunkt i at dette hadde feilet.

Selv om de er klar over at enkeltpersoner kan finne ordningen for rigid, er de klare på at de mener dagens ordning er fleksibel nok.

- Pappapermisjonen kan spres over tre år, både med timer og enkelte dager, så den er allerede fleksibel nok.