BEKYMRET: Leder i Oslo fengselsfunksjonærers forening Farukh Qureshi er bekymret over de nye kuttene. Foto: Nina Hansen / Dagbladet
BEKYMRET: Leder i Oslo fengselsfunksjonærers forening Farukh Qureshi er bekymret over de nye kuttene. Foto: Nina Hansen / DagbladetVis mer

Advarer mot fengselskutt:

Foreslår millionkutt for Kriminal­omsorgen. Frykter det vil føre til mer kriminalitet

Oslo fengselsfunksjonærers forening mener det er kuttet så mye at det kan bli direkte farlig.

(Dagbladet): - Vi har hele tida sagt at det er en grense, den grensa er nådd, sier Farukh Qureshi, leder i Oslo fengselsfunksjonærers forening.

For fjerde år på rad er Kriminalomsorgen, herunder fengslene, pålagt å spare penger som en del av regjeringens avbyråkratiserings- og effektiviseringsreform.

Kuttene øker år for år. Mens kuttene var på 10 millioner kroner i 2015, har regjeringen i statsbudsjettet for 2018 foreslått 23 millioner kroner i kutt i kriminalomsorgens driftsbudsjett.

Økt vold

- Effekten av kuttene i kriminalomsorgen er skjult for folk flest, men farlig for ansatte, innsatte og samfunnet, mener Qureshi.

- Parallelt med effektiviseringen har det vært en volds- og trusselutvikling man ikke har sett maken til, sier han og viser til at rapporterte voldshendelser i norske fengsel har doblet seg fra 2014 til 2016.

Ifølge Qureshi er det i ferd med å utvikle seg en ond sirkel: kriminalomsorgen kutter i bemanning og programmer for de innsatte. Frustrasjonen øker hos de innsatte, men med lav bemanning må de fengselsansatte ty til mer innlåsing, som igjen øker frustrasjonsnivået.

Tilbakeføring: Qureshi mener innsparingene hemmer tilbakeføringsarbeidet, og hevder det vil føre til mer kriminalitet. Foto: Nina Hansen / Dagbladet Vis mer

- Frustrerte

- Tallene for i år er selvsagt ikke klare ennå, men det er ingen grunn til å tro at de har gått ned. Volden er blitt råere. Tidligere hadde vi mulighet til å trekke oss tilbake, komme tilbake med verneutstyr. Nå blir vi møtt med vold i døra.

- Det er en kombinasjon av frustrasjon, at de innsatte føler seg hjelpeløse og ikke tatt på alvor, mener Qureshi, som forteller at blant annet sinnemestringsprogrammer er blitt kuttet.

- På restriktive avdelingene er bemanningen så statisk at det er lik bemanning om vi har en eller fem innsatte. Så sier politisk ledelse at dette er vurderingen som fengslene må gjøre, men konsekvensen av å sette inn flere ansatte er å gå i minus. Det er det ingen som vil gjøre, tror Qureshi.

Han mener innsparingene ikke minst hemmer tilbakeføringsarbeidet, noe han mener vil føre til mer kriminalitet.

- En av våre viktigste oppgaver er å legge til rette for at den innsatte kan ta tak i sin utfordring. For å få til dette en avhengig av å ha nok folk på jobb som har jevnlige samtaler med og kan følge opp den enkelte innsatte.

- Med knappe ressurser gjør de ansatte det de kan for å prøve å bidra til at de innsatte går ut som bedre utgaver av seg selv, men systemet følger ikke opp.

Petter Eide: Justispolitisk talsperson for SV. Foto: Hans Arne Vedlog / Dagbladet Vis mer

SV reagerer

Også justispolitisk talsperson for SV Petter Eide, reagerer på kuttene.

- Det dette fører til er økt kriminalitet. Mindre bemanning i fengslende, gjør at ansatte må løse utagerende oppførsel med mer innlåsing og sikring. Når soningsforholdene blir dårligere og fangene får det dårligere, blir tilbakeføringen til et normalt liv svekket, frykter Eide.

Han sier SV vil jobbe for å få pengene tilbake.

- Vi skal være villige til å investere mye i gode forhold i fengslene slik at de innsatte er rustet til å vende tilbake til et liv uten kriminalitet. Da kan kutt bli kostbart, sier han.

Per-Willy Amundsen: Justis og beredsskapsminister. Foto: Nina Hansen / Dagbladet Vis mer

- Følger med

- Det har ikke vært en økning i vold og trusler i kriminalomsorgen så langt i år sammenliknet med samme periode i fjor. Vi følger utviklingen nøye, og Kriminalomsorgsdirektoratet har levert en tiltaksplan som følges opp, sier justis- og beredskapsminister Per-Willy Amundsen (FrP) i en e-post til Dagbladet.

- Jeg har forståelse for at avbyråkratiserings- og effektiviseringsreformen oppfattes utfordrende for kriminalomsorgen. Reformen er ikke noe særegent for kriminalomsorgen, men gjelder alle statlige etater.

- På tross av kutt i forbindelse med reformen, ser det ut å være en svært liten endring i antall årsverk i straffegjennomføring pr. fengselsplass, mener Amundsen.