VANNKRIG: Japan og Kina kniver om småøyer. Foto:  REUTERS/Kyodo/NTB scanpix
VANNKRIG: Japan og Kina kniver om småøyer. Foto: REUTERS/Kyodo/NTB scanpixVis mer

Foreslår Svalbard-løsning for Sør-Kinahavet

Svalbard-traktaten kan være modell for løsning av konflikten i Sør-Kinahavet, skriver to forskere på hjemmesiden til CNN.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Men den norske spesialisten på Svalbard-traktaten, professor i juss Geir Ulfstein, påpeker flere problemer med en slik sammenligning.

- Kina og de sørøstasiatiske sjønasjonene kan lære mye av hvordan Norge og Russland har behandlet Svalbard og Nordishavet, skriver de to forskerne Parag Khanna og John Gilman fra Singapore Institute of International Affairs.

- Partene må være enige om at målet er fredelig utvinning og utnyttelse av ressurser og gjensidig fordelaktig salg på internasjonale markeder, tilføyer de.

Khanna og Gilman mener situasjonen i Sør-Kinahavet, der Kina er i strid med Filippinene, Vietnam, Malaysia, Brunei og dels Taiwan om rettigheter til enorme havområder, ligner situasjonen rundt Svalbard før Svalbardtraktaten ble undertegnet i 1920. Kina har signert Svalbardtraktaten.

Fastlåst En slags militær balanse er oppstått etter at USA klart har uttrykt interesse for fri skipsfart og tydelig markert militær tilstedeværelse i området.

- Men på det beste vil dette scenariet føre til en fastlåst situasjon. Militarisering gjenoppretter en midlertidig balanse, men gir ingen langsiktig løsning, fastslår Khanna og Gilman.

- En lignende situasjon eksisterte for 100 år siden i arktisk Europa, og kan tjene som modell for Asia. Spitsbergen-avtalen fra 1920 (undertegnet under Versailles-forhandlingene etter første verdenskrig) ga Norge suverenitet over Spitsbergen-øyene, som Norge senere omdøpte til Svalbard, i Nordishavet, skriver de.

Begrenset De påpeker også at avtalen begrenser Norges kontroll i en viss utstrekning.

- Norge er i praksis Svalbards hovmester, men ikke nødvendigvis Svalbards herre, skriver de.

Khanna og Gilman skriver at Nordishavet fortsatt er omstridt og at nye, uløste spørsmål melder seg i forbindelse med den store issmeltingen som pågår. De framhever at Norge og Russland likevel har klart å løse grensespørsmålet i havet seg imellom.

Ingen henvendelser Utenriksdepartementet opplyser til NTB at man ikke har mottatt noen henvendelser fra landene som er berørt av striden om Sør-Kinahavet.

- Vi har ikke hørt noe fra noen, sier underdirektør Frode Andersen.

Kinas statsminister Wen Jiabao avviste på et møte med lederne i ASEAN-land enhver internasjonalisering av striden om Sør-Kinahavet. Bare land med krav på rettigheter kan forhandle, mener Kina.

- Betydelig forskjell Professor Geir Ulfstein ved Universitetet i Oslo påpeker umiddelbart én betydelig forskjell mellom dagens situasjon i Sør-Kinahavet og situasjonen for Svalbard for hundre år siden:

- Det var ingen stater som gjorde krav på Svalbard før traktaten ble undertegnet, understreker han.

Folkerettseksperten som har skrevet et stort verk om Svalbardtraktaten, vil ikke prinsipielt avvise en Svalbard-løsning for øyene i Sør-Kinahavet.

- Men det innebærer i så fall at én stat får suvereniteten over øyene, mens alle signaturstatene får rett til økonomisk utvinning.

Ulfstein påpeker imidlertid at striden i Sør-Kinahavet ikke først og fremst dreier seg om retten til øyene, men om tilgangen til ressursene i havet rundt øyene og under havbunnen.

- Og det store spørsmålet for Svalbardtraktaten er nå om den gjelder for havet rundt. Norge mener det, men nesten ingen andre, sier han.

(NTB)