Ap-opprør mot helseforetakene

- Foretaksmodellen er som en «skuddsikker bunkers»

Et ordføreropprør mot helseforetakene kan sette fyr på debatten under Ap-landsmøtet. Fagforbundets leder Mette Nord forstår sinnet. Hun vil ha full gjennomgang og ny politikk.

OPPRØR: Det brygger til ny Ap-strid om helseforetakene og sykehusmodellen som partiet selv var med å vedta. Fagforbundets leder Mette Nord vil ha full gjennomgang av modellen som så dagens lys i 2002. Foto: Siv Seglem / Dagbladet
OPPRØR: Det brygger til ny Ap-strid om helseforetakene og sykehusmodellen som partiet selv var med å vedta. Fagforbundets leder Mette Nord vil ha full gjennomgang av modellen som så dagens lys i 2002. Foto: Siv Seglem / DagbladetVis mer

- Regjeringen tar ikke på alvor at folk over hele landet, og særlig i distriktene, protesterer mot nedbygging av sykehus og akuttberedskap. Da må Ap ta grep og vise at partiet vil at by og land skal gå hand i hand, sier Nord til Dagbladet.

Hun leder LOs største forbund og medlem av Arbeiderpartiets sentralstyre. Nord peker på at det er strid om sykehusene en rekke steder i landet:

* På Nordmøre har kommunene varslet at de bryter all kontakt med helseforetaket. Protestene skyldes at sykehuset i Kristiansund skal legges ned, og at det nylig også ble vedtatt å legge ned fødetilbudet.

* Helse Møre og Romsdal har nylig vedtatt å privatisere renholdet, på grunn av dårlig økonomi.

* Regjeringen har varslet at Finnmarkssykehuset skal underlegges Universitetssykehuset Nord-Norge i Tromsø, uten at det var drøftet med lokalpolitikere og tillitsvalgte.

* I Telemark er sykehusene på Rjukan og i Kragerø lagt ned, noe som har åpnet for kommersielle sykehus.

* Fritt behandlingsvalg har ført til svært store utgifter for det offentlige sykehuset særlig i Telemark, som må betale regningen til de kommersielle.

* Mange lokalsamfunn i distriktene rammes av nedlegging av båt- og bilambulanser, samtidig som akuttberedskapen sentraliseres. Dette til tross for at oppdragsmengden økes.

- Må ta frykten på alvor

Trass i at Arbeiderpartiet sto bak foretaksmodellen som ble innført i 2002, har den vært omstridt i deler av fagbevegelsen hele tiden. Nord mener Ap nå må ta folks frykt og frustrasjon på alvor.

- Det er på tide å styrke spesialisthelsetjenesten og akuttberedskapen, og endre styringen av sykehusene, sier hun og fortsetter:

- Nå har foretaksmodellen fungert i 17 år, og vi ser at det er svakheter ved den, eller ved måten regjeringen bruker modellen på. Vi ser at helseministeren har tatt den politiske rollen og forankringen ut av styrene. Da må vi få en full gjennomgang av foretaksmodellen, en evaluering som avklarer om det er modellen eller politisk ideologi som skaper problemene. Ut fra dette må vi foreta endringer til beste for folk og by og land, sier Nord.

OPPRØR: Sykehusopprøret på Nordmøre skyldes at sykehuset i Kristiansund skal legges ned, og at det nylig også ble vedtatt å legge ned fødetilbudet. FOTO: NTB Scanpix / Espen Braata
OPPRØR: Sykehusopprøret på Nordmøre skyldes at sykehuset i Kristiansund skal legges ned, og at det nylig også ble vedtatt å legge ned fødetilbudet. FOTO: NTB Scanpix / Espen Braata Vis mer

Sykehusopprør

Seks ordførere på Nordmøre har startet et sykehusopprør. De har fått nok av helseforetakene og samler nå støtte i Ap landet rundt til kravet om å skrote hele foretaksmodellen.

En av dem som står bak oppropet er ordfører Kjell Neergaard i Kristiansund.

- Foretaksmodellen har utviklet seg i feil retning. Vi må finne en mer demokratisk modell for å styre helsepolitikken. Lokalt erfarer vi at helseforetakene setter demokratiet helt ut av spill. Tilbud lokalt blir rasert, og dette fører til ytterligere sentralisering, og ikke likeverdige tilbud, sier Neergaard til Dagbladet.

Opprøreret ble tent da Helse Møre og Romsdal i forrige uke vedtok å legge ned fødeavdelingen i Kristiansund. Leder i LOs største forbund Fagforbundet og medlem i Aps sentralstyre Mette Nord forstår bekymringen og frustrasjonen.

«Helseforetaksstyrene oppleves som en skuddsikker bunkers hvor vanlig folkevett og sunn samfunnsøkonomi ikke tas hensyn til. Dette er ødeleggende for både demokratiet og for samfunnsutviklingen», heter det i oppropet.

Forstår avmakten

- Det er sterk kost ordførerne kommer med. Jeg forstår avmakten de føler. Det er veldig alvorlig at tilliten mellom kommunene og helseforetakene er brutt, sier Nord til Dagbladet.

Hun mener Ap må gjenninnføre politisk styring av spesialisthelsetjenesten - trass i at det var Jens Stoltenbergs første regjering som ønsket å organisere sykehusene i helseforetak.

- Foretaksmodellen var veldig inspirert at «new public management», og vi har aldri vært begeistret for den. Men nå må vi se framover og ikke bakover. Vi må få en full gjennomgang av hvordan dette har fungert. Det ene er selve modellen, det andre er hvordan denne regjeringen har brukt den til å føre høyrepolitikk.

- Under Bent Høie som helseminister har politikerne blitt fjernet fra styrene, og han har skjøvet alt ansvar nedover. Stortinget har nesten ikke noe ansvar for innholdet i spesialisthelsetjenesten. Vi må få vekk markedstenkningen. Det er forskjell på å produsere tannbørster og å gi helsetjenester, sier Nord.

Vekk med markedstenkning

Ap vil ifølge gjeldende partiprogram videreutvikle foretaksmodellen, samt å øke bevilgningene. Nord håper landsmøtet vedtar evaluering og en tydelig demokratisering av styringsmodellen.

- Vi må styrke den politiske sammensetning av styrene. Vi må få folkevalgte fra kommunene og regionene inn. Kommunene der sykehusene har nedslagsfelt må bli representert i styrene, samarbeidet mellom foretakene og kommunene må styrkes, og styrene må rapportere til kommunene, sier Nord.

Bak ordfører-oppropet som avisa Tidens Krav har omtalt, står Ap-ordførerne i Tingvoll, Kristiansund, Averøy, Sunndal, Surnadal og Smøla.

Ordfører i Averøy, Ingrid Rangønes, sier foretaksmodellen er lite demokratisk og mangler politisk styring.

- Det er vanntette skott mellom forvaltningsnivåene Helse Møre og Romsdal, Helse Midt og Helsedepartementet, sier hun. Hun sier intensjonene sikkert var gode da modellen ble innført, men at den har utviklet seg i feil retning.

- Vi må tilbake til en modell som i større grad sikrer lokalpolitisk styring, sier Rangønes til Dagbladet.

Vil beholde modellen

Aps helsepolitiske talsperson, Ingvild Kjerkol, vil ikke skrote foretaksmodellen, men vil forbedre den.

- Foretaksmodellen gir én eier av spesialisthelsetjenesten og skal gi likeverdige tjenester over hele landet. Før var det 19 fylkeskommuner med ulik økonomi. Vi ønsker oss ikke tilbake dit, sier Kjerkol, som støtter Nord i kravet om at styrene bør sammensatt på en annen måte enn i dag.

- Ordførerne bak oppropet hevder at foretaksmodellen gir manglende politisk styring med sykehusene. Er du enig?

- Nei, det er ikke slik at helseforetakene nærmest opererer på egen hånd. Men helseministeren har i svært liten grad vært villig til å utøve sitt ansvar og i stedet skjøvet helsebyråkratene foran seg. Jeg forstår godt ordførerne som føler at prosessen har vært dårlig og at deres innbyggere kan få et dårligere helsetilbud.

Forsvarer

Kjerkol erkjenner at foretaksmodellen har høstet mye kritikk, men hun tar den likevel i forsvar.

- Ap vil forbedre den, slik at den ivaretar pasientbehandling på en god måte og den viktige dialogen med kommunene. Helseregionene bør beholdes, fordi det er et kompromiss mellom å ha nok pasienter og å beholde nærheten til hvor de bor.

I likhet med Ap-ordførerne bak oppropet, mener Kjerkol at sykehusene i dag er underfinansiert. Men når spørsmålet stilles om det bør være akutt- og fødetilbud ved alle landets lokalsykehus, svarer hun som følger:

- Det må være trygt å føde barn i hele landet. På Nordmøre mister de en fødeavdeling før det nye sykehuset er ferdig eller vi har en dato for det nye sykehuset. Det oppfattes som brudd med forutsetningene og flere får lengre reisevei, sier Kjerkol.