Forfattere i kamp

-  Regjeringen har et ansvar for økende intoleranse, mener danske forfattere. -  Latterlig klynking, synes Dansk Folkeparti.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

«VI HAR TENKT å søke mest mulig innflytelse for pengene», sa en av hovedideologene i Dansk Folkeparti, Peter Skaarup, til Dagbladet etter det danske valget i februar. Og innflytelse har han fått. Anders Fogh Rasmussen vant en historisk valgseier, men er avhengig av Dansk Folkepartis støtte i den daglige driften av Danmark. Siden februar har Pia Kjærsgaards parti, som markerte seg i valgkampen med slagord hentet fra rasistiske nettsider, fått anledning til å sette et tydelig preg på Danmarks allerede strenge flyktning- og asylpolitikk.

NÅR TOLV AV Danmarks mest kjente forfattere i går samlet seg om et opprop i Politiken mot økende rasisme og diskriminering i landet, er det en direkte konsekvens av Dansk Folkepartis siste bidrag til danske lovendringer. Det handler blant annet om kraftige innstramninger i retten til å få statsborgerskap i landet: Flyktninger som har alvorlige traumer, for eksempel som følge av tortur, kan ikke få dansk statsborgerskap hvis de ikke er istand til å lære seg dansk, avgjorde regjeringen i forrige uke. Forfatterne av gårsdagens opprop, deriblant Carsten Jensen, kaller de nye reglene «en uhyrlighet som savner sidestykke i nyere dansk rettshistorie.»

DANSK INNVANDRINGS- og integrasjonsdebatt har spisset seg til kraftig de siste årene. Etter valget tidligere i år fortalte Dansk Folkeparti-ideologen Peter Skaarup at han ikke kjenner seg igjen i anklagene om rasisme. «Vi har bare tatt opp de sakene folk snakker om ved middagsbordet. Det kan jeg ikke se noe galt i.» Det er den samme liksom-folkeligheten en annen markant DF-representant, presten Søren Krarup, uttrykker i diskusjonene om de nye reglene om statsborgerskap. Disse traumene folk får etter krig er stort sett noe de finner opp, forklarte Krarup nylig. Leger og psykologer er ikke til å stole på, for de skriver ut legeattester for et godt ord, mente Krarup, og konklusjonen blir, som den ofte har blitt i den danske kulturdebatten: Høyresiden mener de snakker vanlig sunn fornuft, og kan dermed overkjøre leger, forskere, eller andre eksperter som i tide og utide vil si noe om samfunnsutviklingen.

DERMED ER DET naturligvis ingen grunn til å tro at han, eller andre i Dansk Folkeparti, finner noen grunn til å lytte til de tolv forfatterne. De blir - igjen - framstilt som naive og virkelighetsfjerne skribenter, som ikke tør å se realitetene i øynene. Søren Krarup ser det som et siste sukk fra kulturradikalere som er frustrerte over å ha mistet makten. En annen DF-representant kaller oppropet «et dypt latterlig klynk». Forfatternes håp er å appellere til gode krefter i regjeringspartiene, å få dem til å innse at Dansk Folkeparti ikke er en samarbeidspartner man kan vedkjenne seg. Men Venstre har levd godt med partnerskapet. Det må nok dessverre trøkk til fra flere enn tolv forfattere hvis Dansk Folkepartis innflytelse på det danske samfunnet skal bli mindre.