Forhandler på liv og død

USAs president Bill Clinton, Israels statsminister Ehud Barak og palestinernes formann Arafat møttes i dag ved Camp David for å forhandle om de vanskeligste spørsmålene i fredsprosessen.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Se også:
Camp David historikk

President Bill Clinton og hans to gjester signaliserte hyggelig og spøkefull tone da de møtte et utvalg av pressefolk på åpningsdagen for Midtøsten-toppmøtet på Camp David.

Det var ingen åpningsseremoni, og bare en mindre gruppe journalister og fotografer fikk være til stede da Clinton, Israels statsminister Ehud Barak og palestinernes leder Yasser Arafat, viste seg offentlig ut på dagen tirsdag. Da hadde Clinton på formiddagen hatt samtaler med Arafat, og skulle så ha separate samtaler med Barak før de tre møttes for sammen å diskutere forhandlingenes videre løp.

Clinton holdt ord og svarte ikke på noen spørsmål, og forsterket dermed inntrykket av at det nå legges fullstendig lokk på saken, slik at forhandlingene kan foregå i fred og ro.

Clinton og Barak var lett og ledig kledd i skjorte uten slips, mens Arafat som alltid bar sin uniform. Clinton spøkte med de fremmøtte journalistene, og det vakte stor begeistring da Arafat og Barak begynte å tøve med hvem som skulle få gå først inn døra.

Forhandlingene ventes å vare i åtte dager, skriver BBC, og Clinton vil gå i skyttel mellom de israelske og palestinske delegasjonene.

- Det blir en vanskelig prosess, men det at de kommer betyr at vi fortsatt har en sjanse, uttalte president Bill Clinton.

Vanskelig stilling

Forhandlingene finner sted bare én dag etter at Ehud Barak såvidt overlevde en mistillitsvotering i den israelske nasjonalforsamlingen. 54 medlemmer stemte for mistillitsforslaget, og 52 mot. Det setter Barak i en svært vanskelig forhandlingsposisjon. Han må sikre seg en avtale som sklir gjennom en folkeavstemning i Israel. I praksis vil det si at han vil gjøre alt for å minimere innrømmelsene til palestinerne, skriver BBC.

-Det blir ikke fred for enhver pris, sa Barak før han reiste til USA.

Israelerne har gjort det klart at de ikke er innstilt på å inngå et kompromiss om Jerusalem. Byen forblir udelt og under israelsk styre. Israelerne vil heller ikke trekke seg helt ut av områder erobret under krigen i 1967. Bosetterne på Vestbredden og i Gasa blir under israelsk styre. Det blir ingen hjemvendelsesrett for fire millioner palestinske flyktninger til suverent israelsk territorium.Barak vil få problemer med å legge fram en løsning som innebærer å gi «jødisk» land til «hedningene». Han kan måtte gå til gjenvalg for å bekrefte tilliten til regjeringen.

Bære eller briste

Også palestinernes formann Arafat sliter. Palestinerne vil kjempe for en full israelsk tilbaketrekning til 1967-grensene. De krever hjemvendelsesrett til alle flyktninger og Jerusalem som hovedstad i en palestinsk stat.

BBC online skisserer ett mulig alternativ:Hvis Arafat går med på denne løsningen, blir han den første arabiske leder som gir avkall på land erobret av Israel i 1967. Han vil også se bortfra FN Resolusjon 194 som støtter flyktningens hjemvendelsesrett og 242 som pålegger Israel å trekke seg tilbake fra land erobret i krig.Toppmøtet kan ende med braksuksess, eller markere innledningen til en ny serie blodige konflikter.

ALLE FASCILITETER: Her er møterommet ved Camp David. Eiendommen omfatter også svømmebane, golfbane, trimrom og gjestehytter.