Forhastet dødsdom

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
  • Fra forskjellige kanter felles nå den rene dødsdommen over regjeringen Bondevik. Etter bruddet i budsjettforhandlingene i Stortinget slås det fast at regjeringen er uten evne til å styre, den mangler venner og må finne seg en fast partner for å overleve. Regjeringen må gi opp sin uavhengighetslinje, og finne sin plass i det tradisjonelle blokksystemet. Ikke uventet er det særlig fra Høyre og Arbeiderpartiet og deres tidligere partiaviser slike synspunkter målbæres.
  • I praksis betyr et slikt krav at regjeringen Bondevik kan pakke sammen. Den har ikke noe eksistensgrunnlag hvis den skal inngå noe forpliktende samarbeid med andre partier. Hvis den tradisjonelle borgerlige blokken skal gjenopplives, må Høyre tas inn i regjeringen. Og skal samarbeidet gå den andre veien, kan Jagland like godt ta over igjen.
  • Bruddet i forhandlingene om det reviderte nasjonalbudsjettet er langt fra så dramatisk at det gir grunnlag for slike konklusjoner. Verken regjeringens liv eller nasjonens økonomi står på spill. Nå får Bondevik vist i praksis hva han mener med sin blokkuavhengighet, og så får resultatet bedømmes etterpå. Han sier selv at budsjettet må få en sentrumsprofil og ha samme stramhet som det opprinnelige forslaget. Innenfor slike rammer er han villig til å strekke seg langt. Sentrumsprofilen er tøyelig, for å si det mildt, og vil neppe volde besvær.
  • Men det er innstrammingen på et par milliarder som blir prøvesteinen. Her må det bli snakk om upopulære tiltak som det ikke blir lett å få flertall for. Det har vi allerede sett med elavgiften. Derfor er det ikke utenkelig at Bondevik må ta i bruk sitt sterkeste våpen og true med sin avgang for å få det nødvendige flertallet. Det var det Jagland ikke gjorde i fjor vår, og som ble et fatalt misgrep. For Bondevik kan det være gunstig å sette ned foten mens han fortsatt har gode meningsmålinger. Men det viktigste er å gi norsk økonomi den avkjølingen den trenger.