PRESS OG LOKKING: - Putin lokket med lavere gasspriser, og truet med høyere tollbarrierer på ukrainske varer inn til Russland, sier seniorforsker Tor Bukkvoll ved forsvarets forskningsinstitutt. Foto: Mykhailo Markiv / Aleksey Nikolskyi / RIA Novosti / Reuters
PRESS OG LOKKING: - Putin lokket med lavere gasspriser, og truet med høyere tollbarrierer på ukrainske varer inn til Russland, sier seniorforsker Tor Bukkvoll ved forsvarets forskningsinstitutt. Foto: Mykhailo Markiv / Aleksey Nikolskyi / RIA Novosti / ReutersVis mer

- Forholdet mellom Putin og Janukovitsj har aldri vært bra, og blir ikke bedre etter dette

Demonstrasjonene fortsetter i Ukraina.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

(Dagbladet): Voldsomme opptøyer og krav om regjeringens avgang ryster Ukraina etter at president Viktor Janukovitsj forrige uke erklærte at han likevel ikke ville signere en samarbeidsavtale med EU som det har tatt to år å forhandle fram.

Det som til syvende og sist fikk Janukovitsj til å trekke seg fra avtalen han har jobbet med i to år var både press og lokking fra Vladimir Putin, mener seniorforsker Tor Bukkvoll ved forsvarets forskningsinstitutt.

- Putin lokket med lavere gasspriser, og truet med høyere tollbarrierer på ukrainske varer inn til Russland, sier Bukkvoll.

Janukovitisj og hans administrasjon har jobbet med EU-avtalen mer eller mindre kontinuerlig siden Janukovitsj kom til makta i 2010, og er i utgangspunktet en avtale både han og oligarkene i partiet med markedet sitt i vest ønsket.

- Moskva hadde ingen tro på avtalen, men oppdaget først i sommer at det gikk mot en sannsynlig undertegnelse. Putin begnte da både og lokke og presse Janokovitsj, sier Bukkvoll.

Ikke nok hjelp Da Jonukovitsj begynte å merke truslene fra Putin henvendte han seg til Brussel for hjelp, forteller Bukkvoll. Janokovitsj var imidlertid ikke fornøyd med hjelpen han fikk tilbudt, og stoppet prosessen.

- Russland har også kjørt en mediekampanje og sagt at dette blir fryktelig dyrt for dere. Det er nok dette som i siste liten har slått gjennom, sier Bukkvoll.

Indra Øverland, seniorforsker og fungerende leder for avdeling for Russland og Eurasia i NUPI, sier maktkampen rundt EU-avtalen har vært preget av at både Russland og EU har sett på det som et «nullsumspill».

- Ukraina blir dratt hardt i begge retninger, og har hatt veldig mye politisk uro de siste ti årene. Så disse opptøyene er egentlig ikke så overraskende, sier han om situasjonen i Kiev.

Øverland mener en av de avgjørende faktorene til at Janukovitsj valgte å droppe avtalen er nok at Putin har truet med å kutte ukrainske selskaper fra de russiske markedene og andre tiltak som kan forverre den ukrainske økonomien.

- Putin argumenterer med at Russlands og Ukrainas økonomi er veldig integrert, og at hvis Ukrainas økonomi åpnes for EU, vil også Russland ufrivillig havne under denne avtalen. Det er ikke et urimelig argument. Det er naturlig Putin er opptatt av å beskytte russiske interesser, akkurat som norske politikere beskytter norske næringsinteresser gjennom for eksempel ostetollen, sier Øverland.

Dårlig forhold Diskusjonen og uenighetene rundt om Ukraina skal orientere seg mot vesten eller mot Russland har pågått lenge. Ukraina var en av de gamle sovjetstatene som var nærmest knyttet til Russland, og landet er avhengig av russisk gass.

- Faktum er at Ukraina trenger russisk gass, og må betale for den, og EU er ikke villig til å ta denne kostnaden.

Men selv om Janukovitsj valgte å ikke signere den mye omtalte avtalen med EU, er heller ikke forholdet til den russiske presidenten det aller beste.

GATEKAMPER: Demonstranter forsøker å komme seg gjennom en barriere av politimenn i Kiev ved hjelp av en gravemaskin. Foto: Gleb Garanich / Reuters
GATEKAMPER: Demonstranter forsøker å komme seg gjennom en barriere av politimenn i Kiev ved hjelp av en gravemaskin. Foto: Gleb Garanich / Reuters Vis mer

- Forholdet mellom Putin og Janukovitsj er mer komplekst enn mange tror. Julia Timosjenko sitter jo i fengsel på grunn av en gassavtale hun inngikk med Putin da hun var statsminister. Janukovitsj er ikke en naturlig EU-venn, men er ikke helt trygg på Putin heller, sier øverland.

- Både Janukovitsj og Timoshenko spiller pragmatiske spill mot hverandre og kan vippe begge veier om nødvendig, selv om de har litt forskjellig orientering i utgangspunktet.

Bukkvoll fra Forsvarets forskningsinstitutt er enig med Øverland:

- Forholdet mellom Putin og Janukovitsj har aldri vært bra, og blir ikke bedre etter dette.

Tre mulige utfall Bukkvoll tror noe av det avgjørende for Janukovitsjs valg var ønsket om å finne presidentvalget i 2015. Russiske handelssanksjoner kunne ført til en misfornøyd befolkning og koste ham dyrt personlig.

- Nå ser det imidlertid ikke bra ut for ham uansett. Det skal nok en god del til for at det blir seier i 2015. Han har en oppslutning på under 20 prosent, og vi har sett at det er et stort protestpotensiale i befolkningen, så å klusse med valgresultatet er nok ikke lurt, sier Bukkvoll.

Bukkvoll tror det store frafallet av sentrale politikere i eget parti kan tvinge Janukovitsj til å inngå et kompromiss med opposisjonen, og da må han sannsynligvis underskrive avtalen uansett.

Øverland i NUPI mener det er tre mulige utfall på situasjonen som nå har oppstått i Kiev og Ukraina:

- Det første er at folk går lei og at demonstrasjonene stilner. Det andre er at det blir slått ned på og at folk blir skremt. Det tredje er en fullendt revolusjon, sier han.

- Hva som skjer avhenger av viljestyrken til demonstrantene og hvordan de reagerer på vold. Det kan nok bli brukt noe mer vold fra myndighetenes side, men det ville være overraskende om vi ser ekstrem vold og veldig mange drepte. Det mest strategiske for presidenten er nå å holde tilbake på volden.