Forklaring uten avbrudd

Boka er uten avsløringer, uten nyheter, men ikke uten nerve.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

BOK: Kristin Kirkemo Haukeland forteller alt og ingenting. Boka «Fanget og fri» er den drapsdømte oslojentas forklaring gjengitt som fortelling. Hun forklarer nøyaktig det samme som i lagmannsretten. Forskjellen er bare at denne gangen blir hun ikke avbrutt. Hun forteller side opp og side ned. For å være nøyaktig, 254 tettskrevne sider om det vi alle vet fra før. Boka er fullstendig uten avsløringer, fullstendig uten nyheter, men ikke uten nerve. Kristin Kirkemo Haukeland kan fortelle, og det er ingen tvil om at det er hennes egne ord. Boka er skrevet i samarbeid med Odd Myklebust, men å lese den er nesten som å høre henne i lagmannsretten. En uendelighet av ord og detaljer, innskudd og innfall. Om klær og makeup, kjærester og amfetamin. Og litt om våpen og et vådeskudd på Orderud gård lille julaften 1998. Det er som en historie hentet fra Det sanne, hvis noen husker det. Og kanskje like sann.

På kjøret

Jeg har skumlest boka på to timer og kan ha gått glipp av detaljer, men den som venter på en oppklaring av trippeldrapet på Orderud gård, vil lese forgjeves. Hun går riktignok lenger i å utpeke Per og Veronica Orderud som mordere, men kan ikke underbygge det med mer enn det hun fortalte i retten. Det var Kristins politiforklaring som førte til arrestasjoner, tiltale og straffedommer for medvirkning til drap på tre uskyldige mennesker. Boka er en fortsettelse av politiforklaringen, med den dømtes egen opplevelse av arrestasjon og fangeliv som bakgrunn. Det er en fortelling om ei ganske alminnelig oslojente som havner på kjøret med amfetamin. Om barndom og oppvekst, foreldre, besteforeldre og kjærester. Det kan skrives ei bok om hvert eneste voksne menneske i verden, og dette er ei slik bok. Den eneste grunnen til at denne boka er mer spennende, er at forfatteren er dømt for medvirkning til overlagt drap i den mest omtalte kriminalsaken i norsk historie.

Det er en selvbiografi fra en som mener seg uskyldig dømt, men som ikke kan bevise hvem som gjorde det.

Ingen svar

Ingen av de fire straffedømte i Orderud-saken har erkjent at de var inne i kårboligen da skuddene falt. Ingen har kunnet bevise at noen av dem var der, og Kristin Kirkemo Haukelands bok gir ingen svar på det alle vil vite. Hvem var det som skjøt? Boka gir oss en personlig opplevelse av våpenkjøpet og planleggingen av drapene lille julaften 1998. Den forteller levende om det forfatteren har tilstått, og likevel er den et forsvarsskrift. For hun gjorde ikke annet enn å skaffe til veie to våpen. Og så grep hun ikke inn da hun hørte mordplanene. Hun skriver at hun klandrer seg selv for det. Hun ville aldri drepe noen, og selv om hun overhørte planleggingen, trodde hun aldri noen ville klare å gjennomføre noe så vanvittig.

Ingen betydning

Boka kommer ut halvannen måned før Kristin Kirkemo Haukeland som den eneste av de fire dømte får saken opp for Høyesterett. Jeg tror ikke boka får betydning for rettens vurdering av uaktsom medvirkning eller ikke. Den er neppe skrevet med tanke på Høyesterett heller, men de som har lest gjennom den, har i alle fall hatt ankesaken i bakhodet. Boka er åpenbart gjennomlest av mer enn én forsvarer. Derfor likte jeg Kristins forklaring i retten bedre. Den litterære forklaringen stemmer litt for godt.