Forlag og visjoner

Norge trenger flere ideologiske baserte forlag. Hvorfor er det så provoserende å tenke seg?

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

TRENGER NORGE EN mer sammensatt forlagsflora? Ja. Det finnes ingen god grunn til at Norge ikke skal kunne fostre flere ideologisk forankrede forlag. De klarer det i Sverige, de klarer det i Danmark. Forlag som utvider og utfordrer det offentlige rommet.

HVA ER IDEOLOGI? I min kommentar i Dagbladet 17. juli etterlyste jeg forlag som vil noe utover det å tjene penger. Dette har tydelig vært tungt å svelge for representanter for Piratforlaget, Juritzen forlag og Lundesgaard forlag. Men ideologisk tenkning er ikke som Tine Kjær fra Piratforlaget later til å tro, det samme som å ønske seg oppbyggelig litteratur. Snarere tvert imot. God litteratur skal vekke deg midt på natta, og si at verden brenner, for å låne et sitat fra forfatteren Per Petterson. Ideologisk basert drift dreier seg heller ikke om å sensurere alle tanker forlagssjefen måtte være uenig i. Dette er en altfor smal (og partipolitisk) forståelse av ideologi. Et ideologisk forankret forlag er et forlag som ønsker seg bøker som forsøker å kommentere og forstå sammenhengde strukturer i samfunnet. Disse strukturene kan i utgangspunktet være skjulte for dets samfunnsborgere. Jeg holdt fram eksempler fra Sverige, der det vrimler av forlag som har denne viljen. Kanskje er det også derfor svenskene har maktet å løfte fram flere nye forfatterstemmer med en annen etnisk bakgrunn, et prosjekt ingen norske forlag hittil har klart.

EI BOK ER spesielt godt egnet til å utfordre det konvensjonelle, det bestående, det som bare er, som ingen stiller spørsmål ved. Bokas styrke i forhold til andre medier er at den forholder seg én til én og at den leses over tid. Den kan derfor på en annen måte bevege, virke erkjennelsesutvidende og utfordre i forhold til temaer som ellers ikke tas opp i offentligheten. Jeg er ikke i tvil om at vi har norske forleggere som både ønsker, og evner, å initiere denne type bøker. Det er ikke disse personene jeg henvender meg til. Det vi savner er tydeligere artikuleringer fra flere forlag om hva man vil med forlagsdriften. Jeg skjønner nå at det ikke er noen hjelp å få ved å vende meg til de kommersielt baserte mellomstore forlagene. Det er synd. Jeg kan ikke se at det å ha idéer rundt forlagsdriften, står i motsetning til det kommersielle aspektet. Et forlag må selvsagt tjene penger, ellers er det ikke mulig å fortsette å utgi bøker.

BÅDE TINE KJÆR og Arve Juritzen gjør et poeng av at jeg ønsker meg tilbake til 70-tallet, da både Pax og Oktober ble startet. Det er feil. De er nevnt som eksempler på at rommet for filosofi, sosiologi og politikk ble utvidet den gangen. Nå trenger vi nye rom. Jeg interesserer meg for det samfunnet vi lever i nå; beskrivelser av hvordan våre liv er spunnet sammen med større strukturer. Jeg tror at språket henger etter praksis, at livene våre endrer seg raskere enn de fortellingene vi ofte møter i mainstreamoffentligheten. Disse tankene må gjerne være initiert av forlag som verdimessig befinner seg både til høyre, til venstre eller et sted i midten av det ideologiske landskapet. En levende offentlighet er avhengig av hele tida å bli utfordret av de mindre offentlighetene. De små og mellomstore forlagene kan være slike motoffentligheter. Hvis de vil.