Forlagsmakten

Denne uka meldte to forleggere seg ut av Forleggerforeningen.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Øyvind Hagen fra Bazar og Alexander Elgurén i forlaget Pantagruel driver begge middels store forlag. Nå mener de det norske bransjesystemet ikke er til å leve med. Årsaken er at de tre store i forlagsverdenen, Gyldendal, Cappelen Damm og Aschehoug sitter med bukten og begge endene i vårt litterære kretsløp. Skal andre forlag inn må de betale en for høy pris, hevdet de to utbryterne til Aftenposten.

I Norge finnes det en bransjeavtale for litteratur. Den begrenser fri prisdannelse på bøker. I tillegg finnes standardkontrakter mellom forleggere og forfattere, framforhandlet av interesseorganisasjonene. Reglene for salg og distribusjon av bøker som fungerer på dispensasjon fra konkurranselovene. Begrunnelsen er at litteraturen og bøkene trenger et særlig vern. Spørsmålet er om ikke noen blir bedre vernet enn andre.

Det vi har sett i bokbransjen de siste åra er en vertikal konsolidering, der de tre store forlagene har kjempet om å kontrollere hele distribusjonskjeden fram til din bokhylle. Tidligere var bokhandlene uavhengig eide. Nå har forlagene kjøpte opp de fleste. Gyldendal eier alene 88 bokhandlere gjennom Ark Bokhandel. Aschehoug eier halvparten av bokhandlerkjeden Norli, med 72 butikker. Cappelen Damm har kjøpt bokhandlerkjeden Tanum. De tre store eier nå 70 prosent av bokhandlerkjedene, nitti prosent av nettbokhandlerne og nærmere hundre prosent av bokklubbene og distribusjonsselskap. I praksis kontrollerer de tre forlagene spillereglene i bransjen, selv om de forsikrer om at konkurransen er intens dem imellom.

De utmeldte forleggerne klager over at de tre store tar ut inntektene sine i bokhandlerne, gjennom de store rabattene bokhandlene får. For dem som eier bokhandlere selv går dette fint. De kan like gjerne hente inntektene i bokhandelen, som gjennom forlagsdriften. Men uavhengige forlag som Bazar og Pantagruel føler seg flådd. De hevder de må betale så mye for å få bøkene distribuert og solgt at det er nesten umulig å tjene penger på forleggeriet.

Dersom dette er sant er det pussig at heller ikke bokhandlene går så bra. Dersom utbryterne har rett i at de blir flådd gjennom bokhandlerne, er det pussig at de samme bokhandlerne taper penger. Problemet her er overetablering av bokhandlere. Slik det for 20 år siden var en bank på hvert hjørne, og i fjor en eiendomsmekler per kvartal, har bokhandlerkjedene økt antall filialer for å slåss om markedsandeler. Når salget krymper, forsvinner lønnsomheten raskt. Bøker kan selges med lavere marginer enn dem norske bokhandlere forlanger. Det har nettbokhandlere som Amazon i USA vist oss. De presser prisene til kundene ned for å få folk til å kjøpe på nett i stedet for i den hyggelige bokhandelen på hjørnet. Men så lenge prisene er regulert i Norge, er det vanskelig for en konkurrent til de tre store gjøre det samme her.

Neste år vil vi sannsynligvis se en sanering av antallet kjedefilialer i bokbransjen. Vi vil sannsynligvis også se en reduksjon i antall bokutgivelser fra forlagene. Det vi ikke vil se, er en reduksjon av de tre stores makt i systemet. Vil utbryterne ha det annerledes, må de lage sine egne distribusjonskanaler. Det er slik vertikale karteller fungerer.