- Forlot politikken etter spionanklager

En samarbeidende makt truet med å begrense det forsvar- og sikkerhetspolitiske samarbeidet med Norge på grunn av spionmistanker mot Einar Førde. Dette kan muligens ha ført til Einar Førdes uttreden av norsk topp-politikk, hevder historikerne Trond Bergh og Knut Einar Eriksen i sin nye bok «Den Hemmelige Krigen».

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

NRK-sjefen avviser hele historien. Det var i kjølvannet av arrestasjonen av Arne Treholt i 1983 at en nær norsk alliert fattet mistanke mot daværende nestleder i Arbeiderpartiet, Einar Førde. Den samarbeidende makten mente ikke å ha klare nok beviser til å fastslå at Førde var en «bevisst spion», men mente å kunne bevise at Førde hadde «dårlig samvittighet». Han hadde opptrådt «dumt, men ikke ondskapsfullt». Det viktigste var å begrense skaden, ikke å få tiltalt Førde.

Sensitiv informasjon

Kravet ble derfor at Førde ble fjernet fra alle posisjoner der han hadde tilgang til sensitiv informasjon. Fravær av slike tiltak ville føre til en vanskeliggjøring av det videre sikkerhets- og forsvarspolitiske samarbeidet.

Overvåkingspolitiet ble orientert om mistankene i 1985/86, og etter all sannsynlighet informerte de daværende statsminister om anklagene. «Hva som videre har skjedd, er ikke klarlagt. Det kan imidlertid konstateres at Førde i løpet av kort tid forlot politikken og i 1989 fikk en ny ansvarfull stilling som kringkastingssjef», skriver historikerne i boka «Den Hemmelige Krigen».

- Hørt det før

- Dette har jeg hørt før, sier kringkastingssjef Einar Førde, som omtaler spionmistankene som «seiglivede rykter».

Han mener å kunne påvise en klar logisk brist i historikernes antagelser.

- Disse mistankene skal jo ha kommet etter Treholt-saken. Det var jo i den tiden jeg virkelig gjorde karriere i norsk politikk, og fikk stadig mer ansvarsfulle stillinger. Jeg søkte meg jo ikke vekk fra politikken før i 1988, rett før murens fall. Dette var jo i Gorbatsjovs tid, og da hadde jo alle øst-kontakter. Bortsett fra meg da, mine hadde opphørt fem år tidligere, i kjølvannet av Treholt-saken. Jeg får ikke logikken til å stemme.

Det hører med til historien at de to historikerne ser på Førde som et offer for uheldige omstendigheter, og hevder at beskyldningene er grunnløse.

NY BOK: Historikerne Trond Bergh (tv) og Knut Einar Eriksen la ut sin fremstilling om de hemmelige tjenester til justisminister Aud-Inger Aure.<br>