Forlovelse på Slottet

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
  • Det ble ingen prinsesse på kronprins Haakon, men en høyst alminnelig norsk jente som har levd sitt liv som mange av hennes generasjon. At det måtte komme til en slags formalisering av deres forhold i form av en forlovelse, har lenge vært ventet og håpet, selv om det for unge mennesker i dag er en omvei til samlivet. For kongelige gjelder som kjent andre regler enn for vanlige mennesker. Politikerne på Stortinget virket i går veldig lettet, flere av dem har bekymret seg over samboerskapet. De hadde forberedt seg på gratulasjonsformularene, og ingen sa noe galt.
  • Dagbladet slutter seg uten forbehold til disse gratulasjonene. Forlovelsen betyr at Mette-Marit Tjessem Høiby nå blir en del av kongehuset med de forpliktelser det medfører. Men formelt konstitusjonelt innebærer ikke forlovelsen noen forandring. Begge kan fortsette sin utdannelse, og Slottet vil neppe sette Mette-Marit på tunge representative oppgaver den nærmeste tida. Det vil komme først når de gifter seg om knapt et år, og hun eventuelt blir dronning. Da først får hun en plass i det norske styringssettet.
  • Det har vært reist spørsmål om kronprins Haakon egentlig ønsker å føre kongetradisjonen videre. Selv har han invitert til debatt om statsformen gjennom mer eller mindre direkte uttalelser. Men slike invitter er det knapt noen politikere som tar, og spørsmålet om monarkiets stilling i det moderne samfunn blir stort sett liggende udebattert her i landet. I går gjorde kronprins Haakon det for øvrig klart at han har tro på monarkiet og ga uttrykk for at han ønsker å overta kongeverdigheten når den tid kommer.
  • Monarkiet springer ut av en forestilling om at noen mennesker i kraft av arv har lederevner som overgår andre. Det moderne monarkiet har forlatt denne begrunnelsen og søker den i sin funksjon som samlende nasjonalt symbol. Men siden funksjonen ikke kan få bekreftet sin legitimitet i valg med jevne mellomrom, må oppdraget fortsatt baseres på kongeslektens tradisjoner og opphøydhet. Det legger urimelig tunge byrder på unge mennesker som helst vil leve som sine samtidige.
  • Samtidig krever vi at monarken skal være lik oss andre. Og jo mer lik oss de kongelige blir, desto vanskeligere er det å opprettholde forestillingen om mystikk og fjernhet. Dette er det kongelige dilemmaet i det moderne samfunn. De fleste land i Europa som var monarkier med opprinnelse i middelalderens forestillingsverden, har avskaffet det etter den franske revolusjon. Vi syns at også Norge burde ta skrittet ut av monarkienes rekker. Derfor ser vi ingen grunn til å betrakte gårsdagens forlovelse som en anledning til å avskjære debatten om statsformen, snarere tvert imot. Vi mener rett nok at republikken ideelt sett bør innføres gjennom en politisk prosess, men skulle det unge paret beslutte at de ikke vil bære tradisjonen videre, vil også det være høyst forståelig. I vår tid bør det uansett være folket i valg som får avgjøre hvem som skal være statssjefen.