Hver gang Thorbjørn Jagland uttaler seg om forholdene i Arbeiderpartiet ødelegger han for kommende leder Jens Stoltenberg, han ødelegger for partiet og han ødelegger for seg selv. Selv hans nærmeste støttespillere ryster nå på hodet og stiller spørsmål ved mannens vurderingsevne. Men ingen av dem våger å si det offentlig eller til Jagland selv. Slik sett er Jagland nå en isolert leder på vei ut som ingen ser noe poeng i å realitetsorientere. Han får bare holde på.

Thorbjørn Jagland har vært leder i 10 år, men forsøker å skyve ansvaret over på andre for den katastrofale situasjonen partiet er kommet opp. Det er det som er hans største problem.

Som partileder er det han som har stått i spissen for partiet mens velgerne har rømt og den interne partikulturen er blitt forgiftet. Jagland har rett i at enkelte miljøer har ønsket å rive ham ned - det gjelder selvsagt også folk som står Stoltenberg nær.

Det har ført til at Jagland er formørket av bitterhet. Han er ikke lenger ute i politisk ærend - men det dreier seg om å fordele skyld for å redde sitt eget ettermæle.