VIL FJERNE FORMUESSKATTEN: Men i første omgang vil Erna Solberg heve bunnfradraget fra 870 000 til 20-25 millioner kroner. Foto: Steinar Buholm / Dagbladet.
VIL FJERNE FORMUESSKATTEN: Men i første omgang vil Erna Solberg heve bunnfradraget fra 870 000 til 20-25 millioner kroner. Foto: Steinar Buholm / Dagbladet.Vis mer

Formuesskatten deler Norge

Nordmenn er delt på midten om formuesskatten. Ap-velgere vil beholde den, Høyre-velgere vil fjerne den.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

De to hovedrivalene foran valget, Høyre og Arbeiderpartiet, kritiseres for å være for like. Men det er én sak som tydelig skiller partiene — formuesskatten. Høyre ønsker å heve bunnfradraget fra dagens 870 000 kroner til 20 — 25 millioner kroner. Det vil bety at alle med nettoformue under dette beløpet, slipper formuesskatt.

Delt mellom Høyre og Ap
Dagbladets politikkbarometer viser at befolkningen er delt i to. 45 prosent ønsker å beholde formuesskatten, 45 prosent vil kvitte seg med den. Skillelinjene går langs den tradisjonelle høyre-venstre-aksen.

72 prosent av Høyres og 72 prosent av Fremskrittspartiets er imot formuesskatten. 75 prosent av Arbeiderpartiets velgere er for. Hele 87 prosent av SVs velgere ønsker å beholde skatten. Sentrumsvelgerne er mer likegyldige, men det store flertallet er for å beholde formuesskatten. Menn, unge, vestlendinger, de med høy inntekt og middels utdanning er mest positive til å fjerne skatten. Osloboere, kvinner, eldre, de med høy utdanning og middels inntekt er mest negative.

- Ikke overrasket
- Jeg synes ikke det er overraskende. Det viser at skatt er en sak som viser veldig tydelig skillelinjene i norske politikk og er et tema som kan bli viktig i valgkampen. Det skjer en tydelig utkrystallisering mellom den sittende rødgrønne regjeringen og det mørkeblåeste alternativet Norge noen gang har sett. Både enkelteksempler og rapporter viser at formuesskatten er et begrenset problem. Den er det mest effektive omfordelingsredskapet vi har i skattesystemet. Inntektsforskjellene sluttet å øke etter at formuesskatten ble innført i 2006. Nå bidrar også de mest formuende til fellesskapet, sier finanspolitiker for Arbeiderpartiet på Stortinget, Marianne Marthinsen.

Heller ikke Høyre-leder Erna Solberg er overrasket.

- Vi vet at de som stemmer Høyre synes at formuesskatten har vært en uting. Det har vært et tabloid hardkjør mot oss, men det viser seg at mange har tatt standpunkt og er enige med oss. Formuesskatten er ikke viktigere for oss enn for eksempel skole, men vi er opptatt av et konkurransedyktig norsk næringsliv og hva denne skatten betyr av ekstra kostnad. Det er negativt dersom mellomstore bedrifter må ta penger ut av bedriftene for å betale skatten. For oss er nedtrapping av formuesskatten en del av det å skape trygge arbeidsplasser i Norge, sier hun.