Fornærmede dømmer ikke

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Stortinget skal snart behandle det såkalte Fornærmede-utvalgets innstilling. Nå har Ada Sofie Austegard, mor til et av drapsofrene i Baneheia-saken og medlem av utvalget, saksøkt Justisdepartementet for å få klagerett over framtidige permisjonsvedtak av de straffede i saken. En av de to dømte i Baneheia fikk permisjon fra fengselet seks år etter pågripelsen og ny permisjon i september i fjor, i tråd med dagens straffegjennomføringslov. Kriminalomsorgen er bare pålagt å varsle fornærmede eller etterlatte om tidspunktet for domfeltes permisjon eller straffeavbrudd. Hos oss har pårørende og fornærmede ingen rettigheter og status som part i saken uten som eventuelle vitner.

Baneheia-saken førte til en helt ny oppmerksomhet rundt de pårørendes stilling som medofre for lovbryternes gjerninger. Ikke minst har Austegard og Stine Sofies Stiftelse arbeidet for at ofre og pårørende skal få alle juridiske rettigheter gjennom et trepartssystem i retning av den svenske ordningen som gir fornærmede rett til å føre bevis, til innsyn i dokumenter, til avhør av vitner og tiltalte. Fornærmede kan også anke og søke om gjenopptakelse av saken. Fornærmede-innstillingen som skal opp i Stortinget foreslår mye av det samme, men går ikke inn for klagerett for fengselspermisjoner slik medlemmet Austegard krever.

Vi advarer mot en rettslig profesjonalisering av offerrollen og alt som kan bringe straffepleien tilbake til private rettsoppgjør preget av personlig hat og ønske om hevn. Vi ser at i voldtektssaker har ordningen med bistandsadvokat tilført fornærmede en hardt tiltrengt styrke underveis i straffeprosessen. I NOKAS-saken har vi også erfart at den dreptes sønn åpenbart har hatt bruk for å ha kontakt med de tiltalte under forhandlingene. Rettsstaten har følgelig store uløste oppgaver når det gjelder å legge til rette for en type konfliktbehandling mellom fornærmede og domfelte. Men vi må aldri fire på det grunnleggende prinsipp om at det er staten som fører saken i retten på vegne av offentligheten.