Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Nyheter

Mer
Min side Logg ut

- Fornedret og farlig

Donald Trump truer med å sette inn militæret mot sin egen befolkning. - En politisk fallitterklæring, sier ekspert.

KIRKE: USAs president Donald Trump poserer med en bibel foran St. John's Church, ikke langt unna Det hvite hus. På vei mot kirka ryddet opprørspolitiet veien. Foto: AP Photo / Patrick Semansky / NTB scanpix
KIRKE: USAs president Donald Trump poserer med en bibel foran St. John's Church, ikke langt unna Det hvite hus. På vei mot kirka ryddet opprørspolitiet veien. Foto: AP Photo / Patrick Semansky / NTB scanpix Vis mer

- Hvis en by eller delstat nekter å ta de nødvendige skrittene for å beskytte sine innbyggeres liv og eiendom, vil jeg sette inn militæret og løse problemet for dem raskt, sa Trump under en pressekonferanse mandag.

Bakgrunnen for utspillet er opptøyene som har rast i flere amerikanske byer etter George Floyds dødsfall. Floyd døde etter at en politimann la kneet sitt mot nakken hans i ni minutter under en pågripelse.

For å følge opp denne trusselen, må Trump benytte seg av den såkalte opprørsloven (The Insurrection Act). Loven ble signert av president Thomas Jefferson i 1807, og ble sist tatt i bruk i 1992 for å slå ned på opptøyene som fulgte i kjølvannet av frikjennelsen av fire politimenn som sto tiltalt for vold mot Rodney King.

Ifølge Forbes er New York-guvernør Andrew Cuomo og Illinois-guvernør J. B. Pritzker blant dem som stiller seg kritisk til utspillet.

- Jeg avviser forestillingen om at føderale myndigheter kan sende tropper inn i Illinois, sa Pritzker til CNN mandag.

KONTRAST: USAs president på vei tilbake til Det hvite hus etter besøket ved St. John's Church. Bak ham gir graffitien tydelig uttrykk for misnøyen i landet: «Fuck Trump», «ACAB» («alle politifolk er drittsekker») og «FTP» («Fuck the police»). Foto: Brendan Smialowski / AFP / NTB scanpix
KONTRAST: USAs president på vei tilbake til Det hvite hus etter besøket ved St. John's Church. Bak ham gir graffitien tydelig uttrykk for misnøyen i landet: «Fuck Trump», «ACAB» («alle politifolk er drittsekker») og «FTP» («Fuck the police»). Foto: Brendan Smialowski / AFP / NTB scanpix Vis mer

Kan sette inn militæret

I USA er det lokale myndigheter, med guvernøren i spissen, som har ansvaret for å opprettholde lov og orden innenfor delstatens grenser.

Dette prinsippet er sementert i loven Posse Comitatus Act, som forbyr føderale tropper å opptre som politi innenfor landets grenser.

Opprørsloven hjemler imidlertid et unntak fra denne loven, og tillater presidenten å sette inn militæret for å slå ned på opptøyer som hindrer håndhevelsen av amerikansk lov.

Robert Chesney, ekspert på amerikansk sikkerhetslovgivning, forklarer til nyhetsbyrået Reuters at loven skisserer scenarioer hvor presidenten kan gjøre dette under forutsetning av at guvernøren tillater det - og scenarioer der denne tillatelsen ikke er påkrevd.

Han sier også at det er usannsynlig at en domstol vil kunne slå ned på avgjørelsen, skulle Trump bestemme seg for å benytte seg av loven.

Ifølge Congressional Research Service, gjengitt av NPR, krever loven at presidenten setter en tidsfrist for at opptøyene opphører. Dersom fristen ikke overholdes, har presidenten anledning til å sende inn troppene.

Jusprofessor Stephen Vladeck ved University of Texas sier til CNN at presidenten ikke nødvendigvis trenger guvernørenes tillatelse for å benytte seg av loven, selv om deler av lovteksten slår det fast.

- Historisk og praktisk er ikke en slik henvendelse nødvendigvis en forutsetning, sier han til avisa.

- Ego

USA-historiker Ole O. Moen sier presidenten har myndighet til å overkjøre guvernørene dersom det foreligger en trussel mot nasjonal sikkerhet, eller sikkerheten i en delstat. Han mener imidlertid at opprørsloven i utgangspunktet krever guvernørens samtykke.

Han viser til at mange kjente eksempler på bruk av denne loven dreier seg om tilfeller hvor guvernører ikke har respektert høyesterettsavgjørelser.

Et eksempel er da president Dwight Eisenhower satte inn den 101. luftbårne divisjon i Little Rock i Arkansas i 1957, etter at guvernøren hadde utkommandert nasjonalgarden for å hindre svarte elever i å gå på skolen.

ANKOMMER: Trump ankommer St. Johns-kirka etter at opprørspoliti har ryddet vei. Foto: Patrick Semansky / AP / NTB scanpix Vis mer

Eisenhower stilte føderale styrker i bero, og beordret soldater fra nasjonalgarden til å sikre elevenes adgang.

- I en sånn situasjon har presidenten en spesiell fullmakt som «commander-in-chief», for han har avlagt ed om å opprettholde grunnloven. Det er ikke tilfelle her. Det er bare Trumps ego som skal vernes her - og ikke grunnloven, sier Moen til Dagbladet

- Som en 11-åring

Moen mener Trumps utspill delvis er en reaksjon på bred kritikk om manglende lederskap.

- Det vil Trump motbevise ved å være en tøff gutt. Han er som en 11-åring i skolegården, egentlig.

Han tror det er viktigere enn noensinne for Trump å framstå som sterk.

- Han ble sendt ned i bunkeren under opptøyene, og det er fornedrende for ham. Han hater å framstå som svak - han er fornedret og farlig. Nå kaller han guvernørene svake, og vil framstå som den tøffe generalen - klar til å sette inn troppene og løse problemet.

Moen tror også Trump bevisst hisser opp velgerbasen sin i påvente av valget. Da tjener han på å framstå som en militær leder, mener han.

- Det var stas for ham å framstå som «commander-in-chief» under SpaceX-oppskytingen i Florida. Obama sendte ingen raketter ut i rommet, men det gjør han. Så kommer han tilbake og får dette i ansiktet. Nå må han framstå som den kraftfulle leder.

- Propagandaframstøt

Trumps retorikk bidrar i seg selv til å eskalere konfliktnivået, mener Moen - både når han omtaler antifascistgruppa Antifa som en terrororganisasjon, og når han truer med å sende «ville hunder» på demonstranter.

- Hans TV-opptreden med bibel i hånd utenfor St. John's Episcopal Church i dag, i strid med biskopens ønsker, vitner om det samme. Dette er et propagandaframstøt for å framstå som sterk, sier han.

Strategien vil imidlertid neppe øke presidentens popularitet, ifølge Moen.

- Det skaper veldig stor motstand blant mange guvernører, særlig demokratiske. Dette må ses i sammenheng med coronakrisen, hvor han har vært i tottene på guvernører som ikke vil gjenåpne samfunnet like raskt som ham.

TALTE TIL FOLKET: - Dette er ikke fredelige demonstrasjoner, dette er terror. Det sa USAs president Donald Trump i en tale natt til tirsdag 2. juni. Video: Dagbladet TV og AP Vis mer

Moen sier Trump «beveger seg i veldig farlig terreng».

- Det er veldig sjelden at presidenten bruker sin autoritet til å overkjøre lokale politimyndigheter og guvernører.

Han viser til at bruken av føderale tropper ble brukt i stor skala på amerikansk jord under borgerrettighetsbevegelsen.

- Dette vekker minner i den svarte befolkningen, og det tror jeg er bevisst fra Trumps side. Han bruker de kortene han har. Det er det som skiller ham fra andre presidenter: Han har ingen skrupler når det kommer til å splitte befolkningen for å tjene sin egen sak.

- Ingen selvkontroll

Hvorvidt Trump nå vil følge opp truslene, står og faller på om de lokale myndighetene klarer å slå ned på opprørene, mener Moen.

- Om guvernørene og lokale myndigheter klarer å stagge plyndringen og ødeleggelsene, kan det gå over. Det er det avgjørende.

Skjer ikke det, utelukker han ikke at truslene blir en realitet.

- Han har ingen selvkontroll, ingen omkring seg som kan stagge ham, og han har makt til å sette ting i kraft. Det er en farlig situasjon. USA har ikke vært i denne situasjonen i moderne tid: at man ikke har en kompetent ledelse. For det er en fullstendig inkompetent administrasjon, slår Moen fast.

Trumps utspill kan i seg selv bidra til å eskalere opptøyene, mener han.

- Problemet for guvernørene er at presidenten ikke spiller på lag, men heller bensin på bålet. Han kaller deler av befolkningen terrorister, noe som selvfølgelig kan hisse opp tilstandene.

På alle sider av konflikten finnes det folk som gjerne ser at konfliktnivået økes, sier Moen.

- Når presidenten går foran som en av de verste, blir det vanskeligere for guvernørene og politisjefene å få kontroll. Hadde man klart å legge munnkurv på Trump, ville kanskje mye vært vunnet. Men det tror jeg er vanskelig.

- Trives med konflikt

USA-ekspert Svein Melby mener Trumps håndtering av opptøyene føyer seg inn i et kjent mønster.

- Han har kjørt et løp med basis i konflikter og motsetninger. Slik vant han valget i 2016, og han har fortsatt med det som president. Jeg tror han vurderer at dette er en konflikt han muligens kan tjene politisk på. Om det er riktig analyse, er jeg sterkt i tvil om, men jeg er forsiktig med å trekke noen sikre slutninger om hvordan dette eventuelt vil slå ut, sier han til Dagbladet.

Melby tror presidentens adgang til å sette inn militæret vil bli gjenstand for debatt. Han er imidlertid ikke i tvil om at Trump kan være villig til å forsøke.

- Trump kan nok godt tenkes å gjennomføre en slik manøver. Han ser ut til å trives med konflikter, og ønsker å spisse dem når de oppstår. Det er hans arbeidsmodus, enten det er innenriks eller utenriks.

En slik avgjørelse vil trolig gjøre ham mer populær blant de ivrigste tilhengerne, mens det vil kunne virke skremmende for andre, mener Melby.

- Det er en politisk fallitterklæring i et demokrati å måtte bruke militærmakt mot sine egne innbyggere på tvers av det politiske systemet og guvernørenes ønske.

Lyst til å diskutere?

Besøk Dagbladet debatt!