Fornuft, drøm og statussymboler

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

PARIS (Dagbladet): I noen minutter kan du prøvesitte en Ferrari til fem millioner kroner, bli imponert av den nye 12-sylindrede Mercedes-motoren og se den siste hjemmelagde russiske el-bilen. Du kan speile deg i krommen fra en Cadillac Seville og se Citroëns prototype på en ny 2CV. Det er bilutstilling. Bilen er fortsatt fornuft og drøm og så vel statussymbol som en praktisk nødvendighet. Når bilfolk møtes på de store bilmessene, er det for å se trender og tendenser. Denne uka startet høstens store bilutstilling i Paris. Dagbladet har besøkt utstillingen og sett på det nye og det etablerte, det praktiske og det totalt upraktiske. Det er fornuftsbilen som dominerer i Europa. En bil som VW Golf er Europas mest solgte - og selv i land der Mercedes koster det vi må betale for en Golf - er det Golfen som er mest solgt. Blant nyhetene på messa er: · Fornuftsbiler som ikke blir dyrere. · Stasjonsvogner som er større enn tidligere. · Mer plass og praktiske løsninger. · Småbiler som er mer rommelige. · Upraktiske coupeer til ingen nytte. Den viktigste nyheten er likevel at nye biler aldri har vært billigere. Når produsentene kommer med en ny bil nå, er prisen den samme som på den gamle bilen. Bare for et år siden var det nærmest en uskreven lov at «nye biler skal koste mer». Men når VW lanserer ny Passat, Nissan kommer med mer moderne Primera, Ford endrer på Mondeoen og Peugeot over nyttår kommer med sin 406 stasjonsvogn, koster ikke bilene en krone mer enn de utgåtte modellene. Årsaken er overkapasitet. Mange av produsentene i Japan, Korea og Europa har for store fabrikker. Skal de konkurrere må det produseres 24 timer i døgnet - og ingen bil skal være usolgt. Da er prisen viktig. Det er som oftest usynlige prisgrenser som avgjør prisen, i Norge betyr skatteklassene mye: Alle biler må enten koste kr 99 000, kr 149 000, kr 199 000, kr 249 000, kr 299 000, kr 349 000 eller kr 399 000 om de skal interessere norske kjøpere. Stasjonsvogner Norske bilkjøpere elsker stasjonsvogner. Ikke i noe annet land i Europa selges det etter forholdene så mange praktiske stasjonsvogner som her. Nå strømmer det på med nye modeller: Peugeot lanserer tidlig neste år en 406 stasjonsvogn. Den er lengre enn en Volvo 850 stasjonsvogn, men vil ifølge importøren koste kr 100 000 mindre! Prisene kommer til å starte på kr 249 000. Bilbransjen er mestere til å finne nisjer. En stasjonsvogn er ikke lenger bare en stasjonsvogn, men kommer i tre kategorier: · Bruksbilen - den grove bilen som passer utmerket når du handler møbelpakker på IKEA. · Finbilen - når du besøker byens eksklusive møbelforretning og får varene fraktet hjem til deg. · Fleksibilen - er familiestasjonsvognen. Den nye typen bil der de i baksetet sitter bedre enn de i forsetene, der seter lett kan tas inn og ut, og der det ikke er sofa, men egne stolseter, i baksetet. Mens Peugeot 406, Ford Mondeo, Opel Astra, Mazda 626 og de fleste andre stasjonsvogner er typiske bruksbiler, tilhører Audi A4 Avant, Volvo S40 og den nye Opel Vectra finbilene. Den nye Vectra stasjonsvogn er faktisk mindre rommelig enn Opel Astra. I klassen fleksibiler er Renault Megane Scenic, Toyota Picnic og Fiat Multipla de tre første. De neste årene vil det komme en rekke slike biler. Upraktisk Stasjonsvognen er praktisk - coupeen er det ikke. To dører med trangt baksete er egobilen som få har bruk for. Men alle produsenter elsker å vise fram slike biler. Volvo kommer med sin C70 bygd på 850. En bil ingen i Norge har brukt for. Det virker som at C70 er forkortelsen for «coupé 1970» - for en slik bilmodell tilhører fortida. Prisen i Norge vil starte med en halv million når bilen kommer om ett år. Peugeot har også coupé av 406. Den er lang, slank og linjelekker. Men praktisk - nei.