Fornuft og beroligelse

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

I går kom Kredittilsynet med noe som kunne oppfattes som to motstridende signaler, men som ved nærmere ettertanke henger godt sammen. I Dagens Næringsliv gir tilsynets sjef, Bjørn Skogstad Aamo, uttrykk for at han ikke ser noen tegn til en norsk bankkrise. Han har fått inn tallene fra 30 banker og kan på grunnlag av det friskmelde bankvesenet, så langt. Alle de store bankene går i pluss i 2008. Og selv om han regner med at bankenes tap i år vil øke, forventer han at inntjeningen på lånevirksomheten blir rimelig god også i 2009. I ei tid med verdensomspennende finanskrise, tilstoppede kredittmarkeder og globale varsler om resesjon, må Aamos utsagn oppfattes som klart beroligende.

Samme dag varslet Kredittilsynet i NRK Dagsnytts morgensending om store tap i bankene og at bankene derfor burde øke tapsavskrivningene i regnskapet for 2008. Begge deler er altså riktig. Bankene går med overskudd, men andelen misligholdte lån og tap øker. Heller enn å avskrive minst mulig av tapene på 2008-resultatet, bør man ifølge Kredittilsynet ta tapene med en gang og heller gi mindre utbytte til sine aksjonærer. Det vil nødvendigvis redusere bankenes overskudd, og kanskje bankaksjenes kurs på Børsen, men samtidig styrke bankenes soliditet.

I dagens vanskelige kredittmarked er det nettopp fornuft og beroligelse som kreves. Det ser ut til å være en lovmessighet at banker, som andre bedrifter, først og fremst tenker på seg selv, og dernest på sine kunder. Men i et lengre løp vil det være en dødslinje. En stor del av norske bedrifter melder at det er vanskelig å få lån til nye prosjekter. Det stanser innovasjon og utvikling, samtidig som bankene taper de inntekter slike lån ville gitt. Men foreløpig ser det ut som frykten lammer enhver lyst på risiko. Derfor haster det med å få til en ny finanspakke som kurerer bankenes risikoaversjon og får pengene til å flyte friere.