Fornuft og følelser

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

I morgen våkner landet til et nytt politisk landskap. Enten det blir en ny borgerlig regjering, eller det rødgrønne alternativet får flertall, vil styrkeforholdet i norsk politikk være endret. Det vil prege folks hverdag og samfunnets utvikling i mange år framover. I dag er siste sjanse til å påvirke utfallet av valget.

I fire lange uker har partiene hatt god mulighet til å fortelle velgerne hvordan de vil styre landet, hvis de får regjeringsmakt. Mye av valgkampen har handlet om nettopp det - hvem som er best egnet til å styre landet. Tidlig ble vi presentert for to klare regjeringsalternativer som sto for hver sin politiske kurs. Ettersom ukene har gått er alternativene blitt mindre tydelige, og det er skapt betydelig usikkerhet om hvilken regjering landet får hvis det skulle bli et borgerlig flertall.

Noen vil dermed si at det har vært for mye snakk om politisk makt og for lite om politikkens innhold. For den jevne velger kan det politiske spillet virke forvirrende og utmattende, til tider nesten ulogisk. Hvis hver stemme teller like mye, hvordan har det seg at småpartier får regjeringsmakt, mens større partier blir holdt utenfor? Det parlamentariske systemets sinnrike konstruksjon blir utfordret av kjøttvektas enkle logikk. Frp har satt ord på frustrasjonen enkelte føler med begrepet «annenrangs velger», som om partiets velgere er mindre verdt så lenge Carl I. Hagen ikke får oppfylt sin drøm om å komme i regjering. Andre har bidratt til å svekke betydningen av politikkens innhold ved å oppfordre velgere til å være kyniske og stemme taktisk.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Men så handler det likevel om politikkens innhold og ikke om spill og spetakkel. Partiene i de to regjeringsalternativene som har samlet seg til valg på hver sin plattform, er blitt enige seg imellom om viktige politiske veivalg og felles verdigrunnlag. De er slett ikke enige om alt, verken de rødgrønne eller regjeringspartiene. På noen områder er partnerne til og med grunnleggende uenige, som i spørsmålet om medlemskap i EU. Men de er enige om hovedkursen i norsk politikk de neste fire åra.

Slik vil de fleste velgere også tenke om partiet de stemmer på. De færreste er enig med ett parti i alle saker. De som har moret seg med å ta nettavisenes partitester, har oppdaget at svarene aldri stemmer 100 prosent med partiprogrammet til sin utvalgte. Et partivalg er ikke et rasjonelt fornuftsekteskap, men like mye styrt av følelser og personlige erfaringer. Valg er en viktig og høytidelig handling, men det bør heller ikke føles så alvorlig at det skremmer særlig førstegangsvelgere fra å stemme. Det er greit å stemme uten å ha satt seg inn i partiets syn på tomtefesteloven.

Valgdeltakelsen har vært synkende i lengre tid. Det er ikke et særnorsk fenomen, men skjer i de fleste etablerte demokratier. I ei tid hvor innbyggere i stadig nye demokratier omfavner stemmeretten som en uvurderlig skatt, er det grunn til å feire det nordmenn kan ta for gitt. I år kan få stemmer avgjøre valget. Stol på din egen stemme. Bruk den.