Fornuftig løsning

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
  • Med regjeringens beslutning om å selge statens aksjer i Kreditkassen, har politikerne i stor grad gitt opp sine forsøk på å styre strukturen i norsk finansvesen. Nå vil andre, og trolig mer mektige aktører, avgjøre hva som skal skje med banken. Det eneste som er utelukket er en fusjon med DnB, slik mange politikere og DnB selv har ønsket. Nå får vi etter all sannsynlighet to slagkraftige, konkurrerende og landsomfattende forretningsbanker. Det er en god løsning.
  • Det er fortjenstfullt at finansminister Karl Eirik Schjøtt-Pedersen endelig grep inn. Både Arbeiderpartiet og den tidligere regjeringen forsøkte å skyve problemet foran seg ved å la Statens bankinvesteringsfond utrede vår framtidige bankstruktur. Etter at MeritaNordbanken kom på banen, ble det en umulig oppgave. De politiske myndighetene sto ikke lenger fritt til å lage sine konstruksjoner. Også partiprogrammer måtte glemmes. Nå har prestisje og gamle standpunkter måttet vike for harde realiteter. Det har politikerne innsett og tatt konsekvensen av det. Det er fortjenstfullt.
  • Nå kommer staten til å bli sittende igjen med kontrollerende eierandel bare i DnB. Etter havariene for snart ti år siden måtte staten overta de fleste av våre storbanker. Deretter kom dragkampen om hva staten skulle bruke sitt eierskap til. Nasjonal kontroll og hovedkontor i Norge ble av mange framhevet som den avgjørende faktoren. Det bør ingen fnyse av. Men i finansverdenen foregår det en så rask og dynamisk utvikling at politikerne oftest kommer i bakleksa. Det skjedde også denne gangen. Derfor kan de prise seg lykkelig over den løsningen som nå avtegner seg, og som samler bredt flertall i Stortinget. Men det bør overveies om staten skal forlange oppgjør i aksjer hos kjøperen. Enda mer penger til statskassa skaper jo bare bry for tida.
  • Nå kan Statens bankinvesteringsfond avvikles. Aksjesalgene og eierskapet i DnB kan Finansdepartementet administrere. Dermed kan vi også se slutten på snart ti års dramatisk, men nødvendig statlig bankengasjement.