I dag strømmer eksperter, politikere, miljøaktivister og andre aktører til klimatoppmøtet i Poznan i Polen for å rydde veien fram til FNs store klimakonferanse i København om ett år. Forhandlingsløpet ble lagt på Bali i fjor med den såkalte «Bali Action Plan». Den beskriver forhandlingsprosessen mange håper skal føre til en ny internasjonal klimaavtale som skal undertegnes i København.

I Poznan må forhandlingsplanen bli klar og tydelig, og det haster. Tilliten mellom hovedaktørene er tynnslitt og forhandlingene er fastkjørte. Beskyldninger og anklager preger møtene mellom den rike og fattige verden. Ingen er i tvil om at den i- landene er blitt velstående på bekostning av den fattige verden, og at utslippene fra den rike verden er hovedårsaken til den globale oppvarmingen. Det er heller ikke tvil om at i-landene må betale mye mer for å få ned utslipp av klimagasser og utvikle teknologi for karbonfangst og lagring som også skal tilfalle den fattige verden.

Men det er finurlig matematikk, utregningen av hvem som betale for hva, som er en del av hinderløypa fram til København. Og selv i Kongens by regner man med at snubletrådene vil bli mange nok til at forhandlingene kan trekke ut i langdrag. Kanskje fram til 2010.