Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Nyheter

Mer
Min side Logg ut

Fornyet stat og arkivene

Enhver omorganisering har som regel betydelige konsekvenser for de arkivene som forvaltningsorganet har skapt.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

I Dagbladet for lørdag 27. oktober skriver Gudleiv Forr med innsikt om fornyelsen av offentlig sektor. Det er lett å slutte seg til Forrs hovedsynspunkter på behovet for langsiktighet og gjennomtenkte løsninger i reformarbeidet. I forholdet mellom reformer i offentlig sektor og ansvaret for forvaltningens egne arkiver har mangel på slike kvalitetstrekk i lang tid vært iøynefallende.

Statlig forvaltning skaper arkiver. Arkivene er nødvendige for å ivareta ulike behov i et moderne samfunn. Staten skal kunne dokumentere handlinger og vedtak, innsynet i forvaltningens gjerninger skal ivaretas, folk skal kunne få sine rettigheter dokumentert, og humanistisk og samfunnsvitenskapelig forskning skal sikres et kildemateriale. Arkiver i et moderne samfunn dreier seg om effektivitet, rettssikkerhet, demokratisk medvirkning og kulturbevaring. Reformene i statlig forvaltning må skje på måter som sikrer at slike verdier ikke går tapt.

Konsekvenser

Enhver omorganisering har som regel betydelige konsekvenser for de arkivene som forvaltningsorganet har skapt. Store reformer utredes, vedtas og gjennomføres likevel uten at konsekvensene for arkivsektoren er berørt, og uten at de ansvarlige synes å ha forstått sammenhengen mellom forvaltningen og dens arkiver. Disse arkivene skal nemlig tas vare på og fungere minst like godt i de nye sammenhengene som oppstår som følge av omorganiseringene. Effektivitet i saksbehandlingen, rettssikkerhet, innsynsrett og hensynet til demokratiske behov og spilleregler skal ivaretas gjennom hele omorganiserings- og fornyelsesprosessen. Dette er hele regjeringens ansvar og den enkelte statsråds ansvar. Men i særlig grad hviler et ansvar for å se og forstå disse sammenhengene på arbeids- og administrasjonsministeren som «fornyelsesminister», og på kulturministeren som har forvaltningsansvaret for arkivloven og ansvaret for Arkivverkets budsjetter.

Utfordringer

Fornyelses- og effektiviseringsarbeidet i statlig forvaltning stiller Arkivverket overfor betydelige utfordringer. Elektroniske arkiver ødelegges systematisk og for all fremtid dersom man ikke gjør noe aktivt for å bevare dem. Disse utfordringene er glimrende beskrevet og forklart i St.meld. nr. 22 (1999- 2000) Kjelder til kunnskap og oppleving, og de har fått stor plass også i tekstforslaget til kulturbudsjett i St.prp. nr. 1 (2001- 2002). Ordene er der altså, men pengene mangler, og andre sektorer er prioritert foran arkivsektoren. Av de 55,6 ferske millionene som den avgåtte regjering foreslo bevilget til ABM-området for 2002, ble kun tre millioner øremerket arbeidet med elektroniske arkiver.

Mangelfull

Den andre store utfordringen for Arkivverkets arbeid er de konsekvensene som kommer i kjølvannet av omorganiseringer i offentlig forvaltning. Konsekvensutredningene som gjøres i departementer og ytre etater når omorganisering og fornyelse er på tale, er sjokkerende mangelfulle når man kommer til spørsmål som gjelder arkivene. Som regel glimrer konsekvensutredningene for arkivenes del ved sitt fravær. Dette skyldes selvsagt ikke at den nødvendige arkivfaglige ekspertisen ikke finnes i departementet eller andre steder. Grunnen er at de mange kyndige arkivmedarbeiderne vanligvis ikke trekkes med i utredningsarbeidet. Ledelsen vegrer seg dessuten trolig for å synliggjøre de økonomiske konsekvensene som dårlig arkivhold og lav prioritering av arkivsektoren påfører samfunnet av kostnader i ettertid.

Støtte

Skal den nye arbeids- og administrasjonsministeren lykkes med sitt reformarbeid også i den forstand at reformene ivaretar de krav til effektivitet m.v. som er nevnt innledningsvis, må han ta inn over seg at den store ryggsekken som heter statens arkiver, ikke er noe man legger tilfeldig fra seg ved første og beste anledning. Jeg håper derfor at kulturministeren og «fornyelsesministeren» finner hverandre i en felles forståelse av sammenhengene mellom dagens forvaltningsarkiver og de oppgavene Arkivverket har både i fornyelsessammenheng og som instrument for å bevare og gjøre arkiver tilgjengelige. Gleden vil være stor dersom «fornyelsesministeren» støtter kulturministerens annonserte kamp for større budsjett til kultursektoren på en slik måte at Arkivverket kan bli den pådriveren i den langsiktige fornyelsen av offentlig arkivforvaltning som vi lenge har ønsket å være.

Lyst til å diskutere?

Besøk Dagbladet debatt!