Forrige kampanje virket «kanskje i noen grad». Denne gangen vil de ikke stemple røykerne

Gir seg ikke før Norge er på svensk nivå.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

I går lanserte Helsedirektoratet kampanjen «Røyker — røyker ikke». Kampanjefilmen viser de skadelige helseeffektene av det å røyke bare av og til, og har som formål å få ungdom og unge voksne til å kutte ut røyken helt. Direktoratet har brukt elleve millioner kroner på kampanjen - selv om de vet at røykekampanjer ikke virker.

- Hvis vi bare gjør en kampanje og ikke noe mer, har vi gode kunnskaper om at det har liten effekt, innrømmer helsedirektør Bjørn Guldvåg.

Motsatt effekt For det var resultatet da Sirus, Statens institutt for rusmiddelforskning, evaluerte skrekkampanjen fra i fjor vinter. Sirus fulgte 1958 daglige røykere og 458 av-og-til-røykere i kampanjeperioden. Kampanjen fikk mye oppmerksomhet, men av konkrete resultater viste den «ingen betydelige effekter» på motivasjon til å slutte. Den førte «kanskje i noen grad» til atferdsendring. Fire prosent av daglig-røykerne slutta, fem prosent av av og til-røykerne slutta.

Men forskerne hadde ingen kontrollgruppe og manglet data for normal sluttrate, og kunne ikke si om det var kampanjen, nyttårsforsetter eller andre årsaker til røykeslutten. Dessuten - 11 prosent av av og til-røykerne oppførte seg stikk motsatt og begynte å røyke daglig i kampanjeperioden.

Sirus konkluderte med at kampanjen vekket frykt, sinne og vemmelse. Den førte «i noen grad» til økt diskusjon, i «noen grad» til at folk så med større alvor på helsefarene og til «noen grad» av økt tiltro til det å slutte. Folk lærte lite nytt, og mange røykere følte seg stigmatisert. Dette holdt til at Sirus og Helsedirektoratet mente at resultatene var positive, som forventet, og at kampanjene bør fortsette.

- Hvorfor fortsetter dere med kampanjer når de ikke fungerer?

- Dette er del av en langsiktig strategi. Vi vinkler kampanjene ulikt fra år til år, og de bidrar til endring i hvordan folk tenker i forhold til tobakk. Nå er det større aksept for at barn og folk i arbeidslivet ikke bør utsettes for passiv røyking. Det har skjedd store endringer, sier Guldvåg.

- Treffer I direktoratets røykesluttpakke inngår også en røyeapplikasjon, nettsiden slutta.no, et bedrag-o-meter og Røyketelefonen. Guldvåg kan ikke si hvor mange han forventer skal slutte å røyke som følge av kampanjen.

- Men vi kan ikke være fornøyd før vi når svensk nivå. I Norge er det 17 prosent daglige røykere, i Sverige er det 12 prosent, sier han.

Helsedirektoratets innleide trendforsker Michelle Orme mener den nye kampanjen kan treffe.

- I de første kampanjene var budskapene veldig sterke, og mange følte seg nok litt stemplet. Nå har de valgt å dempe effektbruken noe, og retter seg mot de røykerne som har ment at de har kontroll, sier hun.