Forrykende nattdykk

Kim Småge , ei Trondheims-jente,har gjort en forrykende debut med sin roman «Nattdykk». Boka er gledelig uvanlig på mange måter.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Først og fremst fordi heltinnen Hilke ikke er sånn overanstrengt tøff som stål-misjonæren til Michelet - Hilke blir tøff av de situasjoner hun sendes inn i og må komme seg ut av. Hun lider av de svakheter som er vanlig for kvinner, hun har menstruasjon og svake muskler, og hun er redd som en hare.

Dykker

Ikke så rart. Hilke er dykker. En natt dykker hun i Romsdalsfjorden sammen med noen kamerater. Guttene kommer aldri opp igjen. De myrdes der nede. Hilke er eneste vitne.

Med morderne tett etter seg og et plasthylster kloss mot kroppen begynner en forrykende reise gjennom Vest-Norge. Med morderne i hælene svømmer, haiker og trikker hun seg til tryggheten. Hun biter tenna sammen og overlever lite søvn, lite mat og altfor mye øl etter drikkepress fra velmenende ungdommer.

Stigning

«Nattdykk» starter opp som en 750 kubikk BMW motorsykkel, og jeg tenker «Hvordan skal hun klare den sedvanlige stigningen mot slutten med en slik åpning?». Men i stedet for en spenningsmessig dramatopp lager Kim Småge en følelsesmessig stigning mot slutten, og det er dit jeg forstår hun vil. For det er ikke noen vanlig kriminalroman dette her.

Forfatterinnen brenner ikke av avsløringslyst overfor morderne. De blir som ikke-personifiserte villdyr som hele boka igjennom truer med kaos og sammenbrudd.

Guttas spill

Hilke reiser gjennom en verden befolket av mer eller mindre gærne gubber. De dreper, voldtar, er opphengt i fordommer, eller de er på sjekker'n og ubrukelige som redningsplanker. Og Hilke spiller guttas spill, men bare for å overleve. Inntil hun til sist finner fram til en eller to som er bra og gode gutter. Da elsker hun, og det med mjuke tanker i hendene.

«Nattdykk» kulminerer i en varm beskrivelse av kvinnelig sensualitet. Kåt og grisk er hun, men ikke et øyeblikk blir hun hard i sjela når hun peller på skjortesnippen til han hun har tatt seg ut.

Kim Småge har et rikt ordforråd. Hun lager små avstikkere fra hovedhandlingen. Hun er kunnskapsrik på tekniske spesialuttrykk, og der hun ikke finner ord, lager hun nye eller tar opp i boka slangord som jeg bare har hørt før i muntlig tale.

«Nattdykk» og dens aggressive romanheltinne har stoff i seg til flere bøker. Kom igjen: Slike jenter, det vil gamle Norge ha!