Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Nyheter

Mer
Min side Logg ut

Forsiktig med fingeravtrykk

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Nå får politiet tilgang til utlendingsregisteret som inneholder fingeravtrykk av alle asylsøkere. Betingelsen er at tilgang gis i forbindelse med etterforskning av kriminelle handlinger som kan føre til fengselsstraff på seks måneder eller mer. Loven blir sanksjonert i disse dager, og deretter skal forskriftene som hindret politiet i å bruke disse listene, også endres. Kommunal- og regionaldepartementet har åpenbart hatt hastverk med å gi politiet slik tilgang, i ly av de tragiske drapssakene som nå har medført en hissig oppblussing i debatten om norsk asylpolitikk.

Statsråd Erna Solberg sier at arbeidet med forskriftene fortsatt vil ta tid. Det er behov for en grundigere gjennomgang av hvor, når og overfor hvem loven skal kunne benyttes, mener hun. Det blir avgjørende at ikke tragiske enkelthendelser eller populistisk støy får skru opp tempoet i saksbehandlingen i uforsvarlig grad. Det er i alle fall åpnet for at det kan gjøres viktige søk i basen i mellomtida.

Formålet med det såkalte fingeravtrykksregisteret er å fastslå asylsøkeres identitet blant annet for å forhindre at flyktninger søker asyl i flere land, og under en annen identitet. Det kan brukes opp mot EUs tilsvarende databaser, men hittil har det altså ikke vært mulig å sjekke det opp mot strafferegisteret. Politifolk, deriblant Oslos politimester Anstein Gjengedal, hevder at en konkret drapssak kunne vært oppklart tidligere dersom politiet hadde hatt tilgang til asylsøkernes fingeravtrykk. Nå frykter enkelte politikere at begrensningene i politiets tilgang til fingeravtrykkene skal bli for strenge. Politiet burde få adgang til selv å vurdere hvem de vil sjekke, mener Carl I. Hagen.

Det vil vi advare på det sterkeste imot. Å åpne for adgang til å sammenholde personopplysningsregistre på generelt grunnlag kan medføre at individets rettssikkerhet settes i fare. Enhver utvidelse av politiets adgang til overvåking av individer, også utlendinger, må først være gjenstand for en grundig debatt der både juridiske og politiske overveielser må høres. Her må vi ikke la oss rive med av stemningsbølger og lande på lettkjøpte løsninger.