Forsinket pinseunder

Hva har skjedd med Jagland på tre dager? Kanskje det er riktigere å spørre hva som har skjedd i Arbeiderpartiet? Etter først å ha skrevet en krigserklæring av et brev til statsminister Bondevik, avsluttet Jagland uka med et møte i forsoningens tegn med regjeringens ledelse. Har vi vært vitne til et litt forsinket pinseunder?

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Under stor ståhei ble det i går trommet sammen til et ganske så uvanlig møte i statsrådsalen på Stortinget. Jagland hadde bedt om det. Men selv om det fortsatt er noe uklart hvorfor møtet kom i stand, kan resultatet få betydning både for det reviderte budsjettet som det forhandles om i Stortinget, og for samarbeidet om den mer langsiktige økonomiske politikken. Spørsmålet er imidlertid om det som skjedde i går bare var spillfekteri, og om hele oppstyret var satt i scene av indremedisinske grunner i Arbeiderpartiet.

  • For det har åpenbart kommet sterke reaksjoner fra egne rekker på Jaglands voldsomme pinsebrev, der han fraskrev seg ethvert ansvar. De som hadde vedtatt budsjettet, måtte vær så god også ta belastningen med å rydde opp etter seg. Men det ville også bety at den økonomiske politikken fikk en unødvendig høyredreining med Arbeiderpartiet som passiv tilskuer. Hvis Jagland i stedet vil komme ut av sitt frivillige eksil, er det flertall i Stortinget for en politikk med en annen innretning. Det er disse reaksjonene Jagland nå har rettet seg etter. Derfor kom stemningsskiftet i går. Nå er selv kontantstøtten ikke noe hinder for samarbeid med Bondevik.
  • De endringene til revidert nasjonalbudsjett Arbeiderpartiet tidligere på dagen la fram, bar imidlertid ikke bud om noe flertall for nødvendige innstramminger. Alle er enige om at norsk økonomi trenger en avkjøling, men det er ikke enighet om hvordan det skal skje. Vi får se hva som kommer ut av prosessen når Lars Gunnar Lie og Hill-Marta Solberg nå benker seg sammen. Begge er jordnære og nøkterne personer uten store fakter, så her kan det kanskje være et håp om resultater i løpet av neste uke.
  • Men Jaglands bekymringer går først og fremst på de langsiktige virkningene av vedtak Stortinget har gjort, og som fører til store utgifter i åra som kommer. Han har jo vært med på en god del av dem selv også. Det var dette som var det egentlige temaet for gårsdagens møte. Arbeiderpartiet forlanger at regjeringen skal «sannsynliggjøre» sine inndekninger for disse utgiftene. Det er mildt sagt et uvanlig krav fra et opposisjonsparti. Men så har vi en uvanlig parlamentarisk situasjon også. Aldri før har opposisjonen forlangt noe slikt av regjeringen fire måneder før statsbudsjettet legges fram. Årsaken må være at Arbeiderpartiet ikke har tillit til at regjeringen er i stand til å lage et ansvarlig statsbudsjett.
  • Men da burde regjeringen blitt møtt med mistillit i Stortinget. Det er imidlertid ingen farbar vei for Arbeiderpartiet mindre enn ett år etter sin høyst frivillige avgang. Hadde Jagland i stedet blitt kastet av stortingsflertallet eller pakket sammen etter et kabinettsspørsmål, hadde han i dag hatt langt friere armslag. Nå må han profilere seg som korrektiv til Bondevik. På den måten skal han komme seg på banen igjen ved å vise ansvar.
  • Noen mener å se et gjennomtenkt og godt planlagt opplegg fra Jaglands side med de to utspillene denne uka. Den gamle partitaktikeren er i aksjon igjen. Andre mener tvert imot at det er fullt sprik og mangel på sammenhenger, og at Jagland har gjort en panisk snuoperasjon. Uansett hva som er forklaringen, har han i det minste satt den politiske dagsorden denne uka og tilrevet seg en etterlengtet offensiv. Men det er for tidlig å vite om hensikten er å gjøre livet lettere for regjeringen eller om Jagland bare er ute etter å kvitte seg med et ubehagelig stempel som tilskuer. Det gjenstår å se om han satte varige spor etter seg i statsrådsalen i går.