STUDENTER: Mange bruker flere år på å ta opp fag for å komme inn på prestisjestudier. Foto: Frank May / NTB scanpix
NB! MODELLKLARERT
STUDENTER: Mange bruker flere år på å ta opp fag for å komme inn på prestisjestudier. Foto: Frank May / NTB scanpix NB! MODELLKLARERTVis mer

Forsker: – Karakterpynting er sløsing for samfunnet

Mange kommende studenter bruker flere år på å ta opp fag og forbedre videregåendekarakterene for å komme inn på prestisjestudier.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

– Den ubegrensede muligheten til å forbedre vitnemålet er sløsing for samfunnet, fordi elevene tar opp fag de har og skulle ha lært seg i løpet av disse tre årene. Og formålet er ikke å lære, men å få marginalt bedre karakterer, sier Gøril Bjerkan, siviløkonom, jurist og stipendiat ved Universitetet i Oslo, til Dagens Næringsliv.

Ved inntak til høyere utdannelse er det to kvoter – førstegangsvitnemål for dem som ikke har endret dem og ordinær kvote for dem som har endret på vitnemålet etter at de gikk ut av videregående skole. På elitestudier som jus er det et stort spenn mellom 54,2 studiepoeng som krav i Oslo med førstegangsvitnemål, og hele 61,3 i ordinær kvote.

– For å nå så høye krav, er løsningen for mange å bruke store penger på å ta opp videregående fag og forbedre karakterene over flere år. Det er ventet at rundt 1.700 elever skal begynne på Bjørknes privatskole til høsten, opplyser direktør Sveinung Lunde.

Hos landets største tilbyder av privatistkurs, Sonans, går det nå 8.500 studenter.

I en kronikk i avisa tirsdag skriver Bjerkan om det hun kaller «kappløpet mot toppen» – om effekten av at de som har tid og råd kan gå mange ekstrarunder for å komme inn på statusstudier.

– Det er et system som oppfordrer til sløseri og gir rom for sløseri, mener hun.

(NTB)