PÅ BESØK I NORGE:  Her viser Dr. Charles Arntzen fram tobakksplanter under et besøk på Universitetet i Ås i dag. Foto: Anita Arntzen / Dagbladet
PÅ BESØK I NORGE: Her viser Dr. Charles Arntzen fram tobakksplanter under et besøk på Universitetet i Ås i dag. Foto: Anita Arntzen / DagbladetVis mer

Forsker bak ebola-medisinen som kan redde nordmannen: - Virker godt på pasienter som er unge og friske

Ebola-forsker på besøk i Norge.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

(Dagbladet): Amerikaneren Charles Arntzen hadde jaktet på en kur mot ebola i 12 år, da tidenes verste ebola-utbrudd startet i Vest-Afrika.

Arntzen står bak teknologien som kan redde titusenvis av mennesker, og den smittede norske hjelpearbeideren.

- Sju har blitt behandlet med Zmapp og fem av dem har overlevd. Innen dette året er omme vil vi ha 10 000 doser tilgjengelig, og kan behandle folk i stor skala, sier Arntzen til Dagbladet.   

Så langt er over 7500 smittet med ebola, og nesten 3500 har dødd.

Til norsk kvinne Ebola er en blødningsfeber som angriper imuncellene i kroppen. Viruset angriper cellene og gjør dem til små virusfabrikker. Men når kroppen prøver å bekjempe ebola, danner kroppens forsvarssystem antistoffer mot infeksjonen. Det er disse stoffene medisinen Zmapp består av.

Noen av antistoffene gjenkjenner og nøytraliserer ebolaviruset i den smittede pasienten. Andre fester seg på overflaten til infiserte celler - så viruset ikke kan formere seg og rase videre gjennom kroppen. Det er tre type antistoffer i medisien Zmapp, og ett av dem - Zmab - er nå godkjent for import til Norge.

- Jeg er av norsk ætt selv, mine forfedre reiste over fra Norge til USA på 1800-tallet. Så det hadde vært flott om hun kan reddes med medisin som jeg hjalp til med å utvikle, jeg og 100 andre, sier Arntzen til Dagbladet.

Artikkelen fortsetter under annonsen

LAGES I TOBAKKSPLANTER:  Ebola-medisinen Zmapp lages ved at antistoffer sprøytes inn i genmodifiserte tobakksplanter, som så videreproduserer antistoffer. Her jobber Charles Arntzen med utviklingen av flere antistoffer i tokbakksplantene. Foto: Arizona State University
LAGES I TOBAKKSPLANTER: Ebola-medisinen Zmapp lages ved at antistoffer sprøytes inn i genmodifiserte tobakksplanter, som så videreproduserer antistoffer. Her jobber Charles Arntzen med utviklingen av flere antistoffer i tokbakksplantene. Foto: Arizona State University Vis mer

Det var umulig for de norske legene å få fatt i selve Zmapp, men en av de tre antistoffene - Zmab - er altså tilgjengelig.

Uklare virkninger Det finnes ingen medikamenter som har dokumentert klinisk effekt på ebola-smittede, men flere som har blitt testet på dyr.

Arntzen hadde kun testet sin ebola-medisin på aper, da de to amerikanske hjelpearbeiderne Kent Brantly (33) og Nancy Writebol (69) ble smittet av ebola i Vest-Afrika i sommer. De delte på en dose av den uprøvde medisinen - og ble friske.

Men Brantly fikk også overført blod fra en friskmeldt pasient. Det er ikke klart om det er antistoffene i blodoverføringene, eller Zmapp, som kurerte ham. Og den liberiske legen og spanske presten som fikk Zmapp, døde.

TAR LANG TID:  Det var i 2002 - da det amerikanske forsvaret ga dem midler til å forske på ebola, at Charles Arntzen begynte å injisere tobakksplanter med et protein, som igjen har vært med på å framstille ebolamedisinen. Men prosessen er langsom. Foto: Arizona State University
TAR LANG TID: Det var i 2002 - da det amerikanske forsvaret ga dem midler til å forske på ebola, at Charles Arntzen begynte å injisere tobakksplanter med et protein, som igjen har vært med på å framstille ebolamedisinen. Men prosessen er langsom. Foto: Arizona State University Vis mer

- Pasientene som ble behandlet tidlig og hadde god helse ellers, overlevde. Da fungerte medisinen som den skal. Det sviktet bare for de som var eldre eller langt ute i sykdomsforløpet, sier Arntzen til Dagbladet.

Legene ved Oslo universitetssykehus sier den norske kvinnen ble innlagt tidlig i sykdomsforløpet

Tar lang tid Utfordringen er imidlertid denne: Zmapp tar utrolig lang tid å framstille. Forskerne må produsere flere slike antistoffer som kan brukes i medisinen, og for å gjøre det sprøyter de antistoffer inn i genmodifiserte tobakksplanter. Plantene produserer så mer antistoffer.

- Lokalene våre ble jo bygd for å gjøre eksperimenter, ikke for å produsere i stor skala. Så vi trenger mer plass, mer utstyr og mer folk, og det vil ta noen måneder å få på plass, sier Arntzen til Dagbladet.

Forsker bak ebola-medisinen som kan redde nordmannen: - Virker godt på pasienter som er unge og friske

Og et enda viktigere spørsmål er: Kan de bruke utestet medisin på mennesker i stor skala?

Apene som fikk injisert antistoffene like etter de ble smittet, ble alle friske. Men av dem som fikk medisinene opptil fem dager etter smitte, ble mer enn 40 prosent friske.

Medisin til vestlige De små lagrene med den verdifulle medisinen har så langt bare gått til hjelpearbeidere fra vestlige land, og tre afrikanere. Arntzen har høstet kritikk for å ikke gi medisinene til de rammede lokale i Sierra Leone, Liberia og Guinea.

- De amerikanske myndighetene kjøper opp all Zmapp-en som er tilgjengelig, og det er også de som har ansvaret for å dele den ut. Jeg vet ikke hvilke kriterier de har for det, sier Arntzen til Dagbladet. 

I dag viste han fram de genmodifiserte tobakksplantene på Universitetet i Ås, etter et foredrag om ebola-forskningen.

- Pengene kom først. Etter flyene styrtet inn i World Trade Center i 2001, så hadde militæret mye penger tilgjengelig til research. Jeg brydde meg egentlig ikke om ebola, men var interessert i å utvikle antistoffer. Når vi så at antistoffene fungerte, ble ebola kjempespennende, sier forskeren til Dagbladet.

Charles Arntzen vil også holde et foredrag i Oslo i morgen.

Forsker bak ebola-medisinen som kan redde nordmannen: - Virker godt på pasienter som er unge og friske